FHI SITTER PÅ SVARET — OG NEKTER Å DELE DET!!! Kjetil Tveit kommenterer

Bullo TV
4. juli 2025
0
FHI, Helse, Kjetil Tveit, Korona, vaksiner, WHO

Read Time:9 Minute, 18 Second

Virkelig verdt å få med seg, Kjetil Tveit publiserte en viktig kommentar på sin facebook profil den 4. juli 2025:

Nå har man slått alarm i selveste Tidsskrift for Den norske legeforening.

I en ny artikkel publisert 2. juli (1) stiller forfatterne et ubehagelig spørsmål:

Se hele artikkelen lengre ned!

Hvorfor nekter Folkehelseinstituttet å gi innsyn i helsedata som kan forklare overdødeligheten i Norge?

Samtidig peker de på at FHI:

– har endret og fjernet data uten forklaring,

– har slått sammen covid- og vaksinedødsfall i statistikken,

– og har satt rapporteringen av dødsfall på pause – nettopp i perioder med høy overdødelighet.

Dette er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening – med fagfellevurdering og DOI-nummer.

Og hvis denne artikkelen ikke får alarmklokkene til å ringe, er det noe alvorlig galt med både medier, forskere og politikere i dette landet.

MAKTKONSENTRASJONEN I FHI — OG HVORFOR DET LUKTER VONDT

Hvordan havnet vi her? I en situasjon der én institusjon har fått monopol på helsedata, tolker sine egne tall, evaluerer sine egne anbefalinger – og samtidig bestemmer hva offentligheten får vite?

Dette er ikke en konspirasjon. Det er nå offentlig bekreftet – av fagfolk, i selveste Tidsskriftet for Den norske legeforening:

«I dag har Folkehelseinstituttet i praksis monopol på helsedata fra sentrale helseregistre. Instituttet gir råd om helseprioriteringer, vaksiner og behandlinger, samtidig som de selv evaluerer og overvåker egne anbefalinger. Dette er en åpenbar interessekonflikt.»

Samtidig har FHI gradvis overtatt kontrollen over flere nasjonale registre: pasientdata, donorregistre, vaksinedata, og – kanskje mest betent – Dødsårsaksregisteret.

Det er en farlig konsentrasjon av makt. For når de som har begått eventuelle feil, også er de som kontrollerer bevisene – da får du ikke vitenskap. Da får du byråkratisk selvvask.

Og denne makten brukes ikke nøytralt. Tvert imot: Tidsskriftet avdekker at FHI i 2021 valgte å slå sammen dødsfall relatert til covid-19 og dødsfall forårsaket av covid-19-vaksiner – i samme statistikk.

Det er vanskelig å tenke seg en mer forvirrende praksis. Når covid- og vaksinerelaterte dødsfall rapporteres som én og samme kategori, viskes skillet ut mellom sykdom og behandling. Det blir nær umulig å vite om tallene viser hvor farlig viruset var – eller hvor farlig vaksinen var.

Hvorfor skulle FHI ønske å gjøre det umulig å skille mellom konsekvensene av sykdommen og bivirkningene av profylaksen?

Det finnes bare to alternativer: Enten forstår de ikke selv hvor villedende dette er – eller så gjør de det med hensikt.

Og siden FHI består av epidemiologer, statistikere og medisinske fagfolk, er det naivt å tro at de ikke vet hva de gjør.

De vet at dette skaper uklarhet. De vet at det gjør ekstern kontroll og kritisk etterprøving nesten umulig.

Og likevel gjør de det – med viten og vilje. Det er ikke hverken fag eller nøytral forvaltning.

TIDSLINJE OG MISTANKE — NÅR DØDSRATENE STIGER OG DATAENE FORSVINNER

Vaksineringen startet i januar 2021.

Overdødeligheten startet i midten av 2021 og eksploderte i 2022.

Og hva gjorde FHI?

De la lokk på tallene.

Ifølge Tidsskriftet ble rapporteringen av dødsfall stanset i flere måneder fra november 2022 – altså mens overdødeligheten var høyest. Begrunnelsen? Ressursmangel.

Samtidig ble daglige oppdateringer i vaksinedatabasen endret til ukentlige, aldersgrupper ble slått sammen, og definisjonene endret – uten dokumentasjon.

Dette er ikke normal forvaltning. Dette er aktiv informasjonsforvitring – i sanntid – under en periode med historisk dødsrate.

FHI sier selv at overdødeligheten i 2022 var på 13,7 prosent. Likevel vet vi fremdeles ikke hvem som døde – og vi får ikke vite om de var vaksinerte.

I en sammenlignbar situasjon – f.eks. ved økning p.g.a. miljøkatastrofe – ville myndighetene for lengst ha mobilisert full gransking, åpnet registre og samarbeidet med uavhengige eksperter.

Her skjer det motsatte: FHI nekter eksterne forskere tilgang til rådata, og Dødsårsaksregisteret (FHI) hevder at de ikke har koblet vaksinasjonsstatus til dødsårsak (2) – selv om begge datasettene finnes i egne registre.

Hvorfor nekter man å gjøre den mest åpenbare analysen? Hvorfor vil man ikke vite om de som dør var vaksinerte eller ikke?

Og hvorfor skal vi – folket, pasientene, de etterlatte — akseptere et system der dette spørsmålet ikke engang kan stilles vitenskapelig?

HVORFOR DETTE ER VIKTIG — OG HVORFOR UNNLATELSEN ER UUTHOLDELIG

Dette handler ikke om detaljer i statistikken, men om liv og død. Om tillit. Og om hvorvidt staten faktisk vil vite hva som skjedde.

Hvis mRNA-vaksinene har bidratt til overdødelighet, så er det ikke bare en medisinsk krise – det er en folkehelsekatastrofe av historiske dimensjoner. Og hvis det viser seg at de visste — er det mord.

Og hvis de ikke dreper oss likevel, finnes det én enkel måte å finne ut av det på: Koble SYSVAK og Dødsårsaksregisteret og se etter sammenhenger. FHI har begge datasettene.

De nekter å gjøre det – i hvert fall på en måte som kan etterprøves av andre.

For ja – FHI hevder at de har gjort sine egne analyser. Men det er ikke vitenskap før andre får se dataene. Før andre får stille spørsmålene. Før andre får ettergå metoden og definisjonene.

Det hjelper ikke å vise til interne regneark og forsikringer fra egne ansatte. Vitenskap er ikke tillit – det er etterprøvbarhet.

Når tallene skjules, definisjonene endres, og innsyn nektes – da har man forlatt vitenskapen og er over i forvaltet sannhet.

Og mens dette pågår, dør folk. På feil grunnlag. Med feil forutsetninger. Kanskje som følge av en bivirkning. Kanskje som følge av senskader etter sykdom.

Fordi de som har ansvaret for å vite – nekter å gjøre det åpent og etterprøvbart.

Å kalle dette forskning, når rådata og definisjoner holdes skjult, er som å kalle en rettssak rettferdig – uten forsvarer, uten innsyn og uten ankemulighet.

Det er ikke bare faglig utilgivelig. Det er moralsk uforsvarlig. Og det svekker ikke bare tilliten – men det eliminerer den.

FORSKNINGEN SOM BER OM SVAR — OG NEKTES INNPASS

Det er ikke bare lekfolk som stiller spørsmål. Det finnes nå en rekke forskningsmiljøer som eksplisitt etterlyser åpenhet – og som mistenker at vaksinene har bidratt til den store og vedvarende overdødeligheten.

I juni 2024 publiserte BMJ Public Health en studie av nederlandske forskere som viste at overdødeligheten etter pandemien oversteg tre millioner dødsfall i vestlige land – og at økningen fortsatte etter vaksineutrullingen (3).

Forskerne ba myndigheter over hele Europa om å etterforske vaksinen som mulig medvirkende årsak.

Det var ikke et blogginnlegg.

Det var i BMJ – et av verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrifter.

Men hva svarte FHI? De avviste hypotesen tvert – uten å legge fram data som kunne etterprøves.

I stedet henviste de til at «totaldødeligheten ser ut til å gå ned blant vaksinerte», basert på én enkelt studie av eldre over 70 år (4) – mens overdødeligheten i realiteten rammer unge og middelaldrende i urovekkende grad.

Samtidig publiserer forskere som professor Angus Dalgleish, en av Storbritannias mest erfarne onkologer, rapporter og advarsler om at kreft, lymfomer og tilbakefall eksploderer etter mRNA-boostere (5).

En japansk studie i Cureus fra 2024 konkluderte med at dødeligheten av kreft steg dramatisk etter tredje vaksinedose. Studien viste en økning på 9,6 % i kreftdødelighet i 2022, og at denne utviklingen kom parallelt med boosterutrullingen (6).

Den australske professoren Ian Brighthope erklærte mRNA-teknologien som et kreftfremkallende stoff i klasse 1 (7).

Hva gjør norske helsemyndigheter med dette? Ingenting.

Hva sier norske medier? Ingenting.

Hva gjør FHI? De henviser til egne analyser – og nekter å vise dem fram.

Dette er ikke lenger vitenskapelig uenighet, men systematisk ignorering av uønsket kunnskap.

Og det er dødsstille – bokstavelig talt.

SENSUR OG ANSVAR — NÅR TILLITEN BLIR EN TRUSSEL

Hvor ble det av varsellampene, journalistene, forskerne, legene – de som skulle stille de vanskelige spørsmålene?

Under pandemien ble kritiske røster ikke bare ignorert, men aktivt stengt ute. Nå vet vi at det ikke var tilfeldig. I august 2024 innrømmet Mark Zuckerberg i et brev til den amerikanske Kongressen at Biden-administrasjonen presset Meta til å sensurere korona-innhold, inkludert innlegg om vaksinebivirkninger ( 8 ).

Det var ikke bare «moderering», men politisk sensur. Norske medier gjorde det samme. Helsebyråkrater og faktasjekkere fungerte som en koordinert informasjonsmur – ikke for å skape debatt, men for å slukke den.

Og fortsatt, i 2025, ser vi samme mønster:

Når Tidsskrift for Den norske legeforening nå publiserer en artikkel som avslører hvordan FHI har endret, fjernet og holdt tilbake dødsdata, reagerer ingen i pressekorpset. Ingen innkaller FHI til åpen høring. Ingen statsråd blir presset på tallene.

I stedet brukes det som burde vært et nederlag for tilliten – til å kreve mer tillit.

Tilliten til helsemyndighetene har blitt en slags statlig valuta:

Jo større skandalen er, desto mer tillit krever den.

Men ekte tillit kan ikke kreves. Den må fortjenes. Og hvis sannheten skjules – uansett årsak – er det ikke lenger tillit vi snakker om. Da er det blind underkastelse.

KONKLUSJON OG KRAV — TILLITEN ER BRUTT. NÅ KREVER VI INNSYN

Det er ikke lenger mulig å unnskylde dette som klønete kommunikasjon eller ressurssvikt. Når dødsfall skjules i villet tallmagi, og når koblingen mellom vaksiner og død aktivt unngås, snakker vi om systematisk tildekking.

Og det stopper ikke før noen setter foten ned.

Derfor bør følgende kreves – ikke som et ønske, men som et demokratisk imperativ:

Full og åpen tilgang til anonymiserte dødsdata – inkludert alder, kjønn, dato og vaksinasjonsstatus.

Kobling mellom SYSVAK og Dødsårsaksregisteret, gjort tilgjengelig for uavhengige forskere uten bindinger til FHI eller Legemiddelverket.

Etablering av en ekstern granskningskommisjon, med innsyn i hele håndteringen av pandemien, inkludert sensur, bivirkninger og maktbruk.

Disse kravene handler ikke bare om fortiden. De handler om fremtiden:

Hvis vi ikke finner ut hva som gikk galt nå, vil det skje igjen. Og neste gang kan det være verre. Vaksiner, digitale helsesertifikater, WHO-traktater og nødlover – alt dette ruller videre.

Og fremdeles vet vi ikke hvorfor så mange døde.

Fordi FHI – med vitende og vilje – holder igjen det som kan avsløre sannheten.

Så still det spørsmålet som burde vært stilt for lengst:

Hva er det dere er redde for at vi skal finne ut?

——————————

Oppdatering:

Mens jeg skriver dette ser jeg at FHI allerede har svart i Tidsskriftet (9).

Artikkelforfatterne må få lov til å svare på tilsvaret, men inntil videre er det interessant å se at FHI har valgt å IKKE kommentere:

Hvorfor vaksinedødsfall ble slått sammen med covid-dødsfall i Dødsårsaksregisteret.
Hvorfor data ble tilbakeholdt i perioder med høy overdødelighet, utover å si at «publisering skjer når kvalitetssikring er ferdig».
Hvorfor presentasjonen av data har blitt gjort mindre detaljert over tid – f.eks. at aldersgrupper slås sammen og publiseringshyppighet reduseres (fra daglig til ukentlig).
Hvorfor forskere og kritikere gjentatte ganger opplever å bli avvist, trenert eller ignorert, til tross for FHI sitt påståtte mål om «data ut raskere».

Har de virkelig INGEN forklaring på hvorfor de har slått sammen covid-dødsfall og vaksinedødsfall?

Bare det er en skrekkfilm isolert sett.

——————————

Lenkene ligger i kommentarfeltet.

Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352.