Norges Høyesterett klaget inn til Tilsynsutvalget for dommere! Kampen for rettsikkerhet og rettferdighet fortsetter!!!

Bullo TV
4. januar 2025
0
Bank, BankID, Bullo TV, Digitaliseringen, Diktatur, DNB, NRK

Read Time:9 Minute, 37 Second

Etter 6 brev til Norges Høyesterett hvor de ikke svarer på mine spørsmål eller påstander, sendte jeg inn en nokså skarp klage til Tilsynsutvalget for dommere. Klagen går i korte trekk ut på at avgjørelsen til Norges Høyesterett med høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie i spissen ikke er gyldig siden jeg enda ikke har fått forkynt en signert avgjørelse i forhold til min anke 24-099877SIV-HRET.

Det blir veldig interessant hvordan Tilsynsutvalget for dommer vil agere i denne saken siden utvalget på sine nettsider er svært opptatt av gyldig signering i forhold til klager som sendes inn til utvalget sitt.

Se et utdrag om dette på deres nettside under:

Absurdum

Så det som er absurd i denne saken med DNB, BankID og Norges Høyesterett er at saken selve saken om tvangssalg av mitt hjem, 24-099877SIV-HRET, i seg selv også dreier seg om signering og legitimering. Det som er svært snodig og merkverdige her, er at JEG signerte og legitimerte meg for å få dette aktuelle fastrentelånet i juni 2022 bare noen dager før DNB sperret eller avsluttet mitt kundeforhold med dem med begrunnelse med at jeg ikke hadde legitimert meg på nytt. Jeg hadde altså legitimert meg for å få dette lånet som DNB Bank ASA ønsker å tvangsinndrive ved å selge huset mitt hjem på tvang.

Se bildet under:

Så hva tenker du? Er det noe tvil om at DNB Bank ASA vet hvem jeg er?

Kan det være noe annet som ligger bak denne legitimeringen?

Det tenker og mener i ihvertfall jeg!

Les gjerne litt mer om hva jeg har funnet ut…

… og det er ikke godt…

… snarere tvert om…

Les, se og hør:

Her!

Klage til Tilsynsutvalget for dommere

Se klagen jeg sendte den 12. desember 2024:

Odd-Erik Helgesen

Liabakken 19 a

3113 Tønsberg 12. desember 2024

Tilsynsutvalget for dommere

Postboks 5678 Torggarden

7485 Trondheim

Klage til Tilsynsutvalget for dommere

Saken gjelder Høyesteretts dommerne Wilhelm Matheson, Toril Marie Øie og Espen Bergh som på flere måter muligens har oppført seg svært kritikkverdig.

Denne saken 24-099877SIV-HRET, mellom den alenestående kunden Odd-Erik Helgesen(Undertegnede) og DNB bank AS dreide seg om legitimasjonen BankID, tvangssalg av hjem, legitimering og en verdi av signering som legitimasjon.

Det var muligens disse dommerne i ankeutvalget som nektet at anken min ble tatt opp til behandling, men det vet jeg ikke helt sikkert, derfor at de ikke har underskrevet slutningen som er datert den 12. september 2024.

Muligens er det kunstig intelligens eller en algoritme hos Norges Høyesterett som har nektet at anken skulle behandles av Norges Høyesterett. Det vet jeg jo ikke noe helt sikkert om siden disse dommerne ikke har skrevet under på denne slutningen datert den 12. september 2024 som ble sendt meg i vanlig postgang.

Dommerne Matheson, Øie og Bergh har ikke legitimert seg ovenfor meg!

Uansett hva som er årsaken til disse manglende underskriftene klager jeg inn disse 3 dommerne til tilsynsutvalget for dommer på grunn av at de ikke har undertegnet denne avgjørelsen, og i den sammenhengen heller ikke har legitimert seg ovenfor meg. Domsavgjørelsen ble gjort uten min tilstedeværelse, altså bak lukkede dører.

Min påstand, også sendt til Norges Høyesterett svært mange ganger tidligere uten noe som helst svar tilbake, har vært at denne slutningen datert den 12. september 2024 er en nullitet siden det ikke finnes noe ansvarlige signaturer som kan sjekkes opp mot deres dommerforsikringer. Matheson, Øie og Bergh sine egenhendige underskrifter ligger ute på nettsidene til domstolsadministrasjonen, i forbindelsen med dommerforsikringen deres, disse underskriftene kan delvis ansvarlig-gjøre, legitimere og på god vei forsikre at dommerne ikke er algoritmer eller roboter.

I dagens samfunn har dermed dommerforsikringer fått enda større betydning enn i tidligere tider i forhold til identifisering/legitimering av dommere. Alle i dag ønsker vel å vite om vi er dømt av virkelige dommere som dømmer på heder og ære, og ikke av roboter og algoritmer med bakenforliggende politikk og agendaer, dette spesielt dersom man mener å ha blitt dømt urettferdig. I denne sammenheng dreier det seg om å ta et ansvar og inngi tillit for det viktige arbeidet som man gjør som dommer i det norske samfunnet.

Høyesterettsdommene Wilhelm Matheson og Toril Marie Øie har vært borti dette med uteblitte signaturer tidligere, den gang i 2012 gjaldt det i forbindelse med en utøvende dommer i lagmannsretten som manglet dommerforsikring med den tilhørende og selvfølgelige underskriften. Se sak i Høyesterett: HR-2012-01312-A, (sak nr. 2012/398).

I den saken var det da ikke så viktig at dommeren ikke hadde avgitt dommerforsikring på egen god samvittighet, hvor han skal dømme for verken gunst eller gave, eller av andre årsaker vike fra rett og rettferdighet. Høyesterett bestemte enstemmig, den 26. juni 2012, at denne skikken, siden den hadde vart i hundrevis av år, var gammeldags og ikke hadde så stor betydning lengre.

Hva betyr dette for rettsikkerheten i Norge at man ikke ser viktigheten av § 60 i domstolloven?

Er det slik at dommere i Norge kan dømme andre etter loven, når de selv ikke følger den?

Se bildet av artikkelen som NRK skrev om saken på neste:

Link: https://www.nrk.no/norge/avviser-krav-om-dommerforsikring-1.8223358

Det må her fortelles og understrekes at undertegnede har reservert seg mot digital kommunikasjon med myndighetene, noe som fortsatt er fullt lovlig i dagens Norge. Det er en del av oss innbyggere som har gjort dette, og det er kanskje oppimot en million innbyggere som sliter med digital kommunikasjon, skal vi stole på mediene. Men kanskje er det slik at de aller fleste av oss i Norge egentlig sliter med digital kommunikasjon på forskjellig vis uten å ville innrømme det? Hva gjør det da med rettsikkerheten i Norge, når ikke engang Norges Høyesterett tar disse utfordringene innover seg? Disse innbyggerne som har reservert seg mot digital kommunikasjon med myndighetene må også ha rettsikkerhet, men samtidig også de som sliter med digital kommunikasjon skal også ha rettsikkerhet. Dette er et av de helt avgjørende prinsipp som selve grunnloven vår er tuftet på. I tillegg kommer det et like viktig maktfordelingsprinsipp hvor det skal skilles klart mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Dette kommer vi nærmere innpå senere.

Habilitetsutfordringer i Norges Høyesterett?!

Mange dommere har tidligere vært gode advokater, men det behøver ikke nødvendigvis bety at de er gode og dyktige dommere for det, snarere tvert i mot. Det å være en god advokat eller jurist betyr vel aller mest av alt at man er svært lojal og dyktig i sitt samspill med sin oppdragsgiver uansett hvilke intensjoner og moral oppdragsgiveren skulle ha. I akkurat dette tilfelle må det da settes store spørsmålstegn ved dommerne Matheson, Øie og Bergh sin habilitet da alle er utnevnt av kongen i statsråd og alle har bakgrunn fra justisdepartementet sin egen lovavdeling. I denne sammenhengen rundt digitaliseringen av Norge er det ingen tvil, enten det er partiet Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer regjeringen, så er begge disse partiene svært opptatt av en absolutt digitalisering av samfunnet vårt, det også når det gjelder legitimering og betaling.

Den legitimeringen som er mest heiet fram av de samme politikere, næringslivet og myndighetene i Norge er BankD. BankID er eiet av et aksjeselskap BANKID BANKAXEPT AS. Dette selskapet er igjen eiet av aksjeselskapet Vipps AS(digitale penger), som igjen, for det meste er eid av DNB Bank ASA.

Før vi går videre, vil jeg fortelle at BankID som legitimering også er veldig mye benyttet av myndighetene, dette inklusiv domstolene, kanskje også Norges Høyesterett? Derfor må det også fortelles at den største aksjonæren i DNB BANK ASA er staten som på forskjellig vis eier nærmere og kanskje over 50 % av aksjene i banken. Likevel er BANKID BANKAXEPT AS et aksjeselskap med begrenset ansvar, dersom noe skulle slå feil, er selskapet kun ansvarlig for aksjeinnskuddet pålydende 30 000 kroner i følge Brønnøysundregisteret. Når vi i dag vet at det svindles for millioner av kroner ved urettmessig bruk av BankID i andres navn, og de private og sårbare sitter igjen med selve regningen, er det god grunn til å rope varsko når Norges Høyesterett nekter å ta opp en anke som nettopp dreier seg om å nekte BankID som legitimering. Som ikke det var nok så velger Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og hennes to meddommere å ikke signere slutningen som de selv muligens har vært ansvarlig for.

Kan det være slik at det er store utfordringer med inhabilitet inne i dette bildet?

Kanskje ikke bare inhabilitet, men at hele maktfordelingsprinsippet som grunnloven i Norge er bygget på er revet ned rett foran øynene våre?

Altså i et samrøre uten sidestykke hvor altså den lovgivende, dømmende og utøvende makten konstant konspirer mot folket.

Og ikke bare har disse høyesterettsdommerne, DNB BankASA, myndigheter og politikere vært med på å rive ned maktfordelingsprinsippet, de har i tillegg stilltiende godtatt et nytt selskap, Kundesjekk AS som skal rangere alle innbyggerne i Norge som dårlig eller bedre kunder etter opplysninger som Kundesjekk har mottatt av sin eier BANKID BANKAXEPT AS. Dette minner mer og mer om det sosialkreditt- systemet som de allerede har innført i diktaturet Kina. Det må på toppen av det hele nevnes at BANKID BANKAXEPT AS samarbeider med de amerikanske teknologiselskapene App store og Google App for at kundene skal kunne laste ned denne appen om legitimering via deres plattformer. Til slutt må det da fortelles at Pentagon, det amerikanske forsvarsdepartementet, samarbeider og har avtaler for milliard av dollar med nettopp selskapet Google.

I min sak som nettopp dreier seg om det at banken DNB ønsket å tvinge meg/ lure meg til å gi fra meg mine biometriske kjennetegn selv om det strider mot grunnloven § 102 om personvern.

102. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Underveis i denne saken som ble vurdert i Norges Høyesterett fikk jeg heller ingen innsikt i sakspapirene som omhandler saken. Jeg har vært spesielt interessert i dokumenter som omhandler min anmeldelse av politiet til spesialenheten for politisaker. Den anmeldelsen omhandler også nestleder og sorenskriver i Vestfold(tidligere PST-sjef) som sannsynligvis har engasjert seg i dommen om tvangssalg av mitt hjem.

Så dersom min anke skal nektes fremmet for ankebehandling av Norges Høyhetsrett så må ankeutvalget, dommerne Matheson, Øie og Bergh, skriver under på at det er de som er ansvarlige for den slutningen, slik at disse dommerne ved en senere anledning ikke skal ha mulighet til å slippe unna ansvaret for sin avgjørelse i Norges Høyesterett den 12. september 2024.

Denne slutningen som disse dommerne eller denne kunstige intelligens ønsker å avgjøre til min disfavør dreier som min familie sitt hus og mitt hjem over 30 år. I denne sammenhengen må jeg fortelle at mitt hjem er mitt slott.

Så uansett har Norges Høyesterett oppført seg svært kritikkverdig i denne saken på flere måter, det være seg om det er dommerne selv som har valgt vekk å signere, eller om det er Norges Høyesterett som utsatte min anke for kunstig intelligens, så bør retten eller dommerne utsettes for en offentlig advarsel eller møtes med disiplinærtiltak.