Er barnet mitt samfunnets eiendom? Debattinnlegg i sak om barnevern i Tønsbergs Blad

Dette er en historie om noe som er blitt løgn for å dekke løgn for å dekke overgrep. År med vedtak etter vedtak basert på så tynt grunnlag at mange andre foreldre i dette landet også burde blitt fratatt sine barn. Hva med den store andelen barn som ser sine foreldre to-tre stressede timer en vanlig hverdag?

Dette var foreldre som brukte mye tid med barna, valgte hjemmeundervisning for den eldste (som er helt lovlig her i landet), hadde dyr, reiste og var sosiale med andre barn og voksne.

Dette handler også om hvordan vi som samfunn eller enkeltindivider tar avgjørelser om hva som ikke er et bra hjem for et barn. Et hjem som ville vært helt topp i en annen del av verden – eller i en annen kommune i Norge – men fordi vi synes det blir for annerledes, for rotete, for sterke meninger mot myndighetene, at man tar selvstendige helsevalg og velger å unngå skadelig medisin eller stråling, eller velger å undervise barna selv, kommer den ene mistanken etter den andre snikende. En ball begynner å rulle, og man sitter i klisteret fordi det ikke er noe godt system for å tilbakevise anklagene.

Uutholdelig liv

Hvem skal vurdere hvor mye overvåking, sjekking, vurdering og tvangstiltak som er for mye belastning for en familie? Vil ikke enhver forelder blitt ganske utrygg ved å aldri vite når noen fremmede plutselig står inne på et rom i huset ditt for å vurdere om du har et bra nok hjem for barna? Er egentlig målet at barna skal ha det bra når alle tiltak gir et uutholdelig liv for foreldrene?

Og hvem vurderer om tips som sendes om en familie egentlig brukes som hevn, sjalusi eller ren ondskap?

Det er en svært traumatisk opplevelse når et barn blir tatt fra sine foreldre mot både barna og foreldre sin vilje. Da skal det ikke være tvil om at barnet har det best hos nye omsorgspersoner.

Politiet følger bare instrukser og gjør ikke egne vurderinger om hva som er rett, dermed sitter noen få med mye makt over barnas skjebne. For noen er det viktig å bli reddet fra en vond tilværelse, men hva med dem som ble tatt fra foreldrene bare fordi vi som samfunn har for snevre rammer på hva som er godt for et barn?

Sigrunn Braatlund