Les anken mot DNB og BankID! Ja til frihet og kontanter! Nei til overvåkning og BankID!

Les anken mot DNB og BankID! Ja til frihet og kontanter! Nei til overvåkning og BankID!
0 1
Read Time:13 Minute, 10 Second

Saken mot DNB og BankID dreier seg om banken sitt forsøk på å drive inn et urettmessig krav ved å benytte inkasso og rettssystemet mot vanlig folk som ikke ønsker å bli behandlet som kveg. Med deres prosjekt «legitimering på nytt» ønsker DNB å tilrane seg identitetsmarkører som øyne, ansikter med mer i tilknytting til kundenes mobiltelefoner, bankavtaler og deres BankID.  Dette gir DNB i dag uante muligheter for kontroll og overvåkning av kundene sine.

Min bolig eid av meg og min samboer står på spill mot Norges største bank DNB i samarbeid med Norges største inkassoselskap Kredinor som ønsker å tvangsselge huset vårt.

Med andre ord en svært tøff kamp mot Goliat.

Vår avtale om banktjenester, gjaldt jo begge veier, dersom de mente at det hadde retten på sin side så måtte de jo bevise det isteden for å gå til så alvorlige tiltak som å sperre mine kontoer og avslutte mine avtaler, for jeg var jo dypt uenig med dem. Jeg hadde hatt et kundeforhold med banken i 40 år, og synes det hele virket svært merkelig.

Jeg ønsket ikke en avtale med BankID Accept AS, et nystartet selskap stiftet høsten 2021…

Utgangspunktet for konflikten var altså at DNB ønsket å tvinge meg til å legitimere meg på nytt og på en ny måte med BankID i deres nye BankID AS selskap. Denne legitimeringen skulle visstnok også gjøre det enklere for kundene å benytte koronapass og ha kommunikasjon med helse- og skattemyndigheter.

I slutten av juni 2022 sperret de min tilgang til alle mine kontoer og avtaler…  Min oppfattelse av saken var at de hadde avsluttet kundeforholdet slik som de fortalte de kom til å gjøre i et brev datert i april 2022, dersom jeg ikke legitimerte meg på nytt med BankID.

Kun noen få dager etter at DNB hadde bevilget meg i juni 2022, et nytt ramme-lån, hvor jeg kun hadde legitimert med med min egenhendige underskrift og en samtale med DNB sin lånerådgiver, sperret de min tilgang til alle mine kontoer, da de mente jeg ikke hadde legitimert meg på nytt…

I den tiden, 21 måneder, konflikten har vart, har ikke en eneste ansvarlig person i DNB møtt meg til samtale, og i nærmere 5 måneder benektet de alle mine henvendelser per tlf. rekommanderte brev og brev levert direkte i filialen i Tønsberg, isteden sendte de all kommunikasjon til inkassoselskapet Kredinor.

Kredinor skulle inndrive avdrag på lån og kredittkort som jeg visstnok urettmessig ikke hadde betalt fra kontoer som jeg lengre ikke hadde tilgang til…

Anken mot DNB og BankID

Advokat Erlend Efskind sendte inn min anke til Agder lagmannsrett den 19. februar 2024:

Saken gjelder: Begjæring om tvangsdekning

1 INNLEDNING

Det ankes både over saksbehandlingsfeil, bevisbedømmelsen og lovanvendelsen.

2.1 Saksbehandlingsfeil

Retten kom i sin kjennelse frem til at det ikke skulle holdes muntlig rettsmøte, med den
begrunnelse at saken etter deres syn var «uvanlig godt belyst gjennom den store mengden
skriftlig materiale som særlig saksøkte har lagt frem. I tillegg til saksøkers begjæring og ett
prosesskriv fra saksøker, har saksøkte uttalt seg ved 8 brev og prosesskriv til tingretten med
til sammen 24 bilag. Det har også blitt gitt flere fristutsettelser i saken for å sikre tilstrekkelig
kontradiksjon rundt alle spørsmål saken reiser. Etter rettens vurdering kan avgjørelse i saken
forsvarlig treffes på grunnlag av sakens skriftlige materiale.»
Formålet med muntlig behandling er å sikre kontradiksjon og en mer åpenhet rundt prosessen
ved at partene er nødt til å treffe hverandre og konfronteres. Helgesen har nettopp brukt dette
som argument for muntlig forhandling tidligere, ettersom DnB bevisst har unnlatt å besvare
mange av hans forespørsler.

Ved gjentatt forsøk har Helgesen prøvd å få ledelsen eller noen ansvarlige i DnB i tale vedr.
de 20 spørsmål han ønsket på stille dem. Så nylig som 7. februar 2024, prøvde undertegnede å
få DnB i tale ved å be om et møte med ledelsen.

Bevis 1: Brev til advokatfirmaet Viten v/advokat Mathias Haugan

Helgesens anmodning om å møte ledelsen i DnB ble avslått.

Bevis 2: E-post av 17. februar 2024 fra advokat Mathias Haugan.

Helgesen ønsker også muntlige forhandlinger fordi han ønsker åpenhet for allmennheten rundt
det han anser for å være en sak av prinsipiell betydning – nemlig, hvor grensene går for vernet
av vår personlige integritet og privatliv, jfr. EMK art 8.

Det vises videre til EMK artikkel 6 nr. 1., «fair and public hearing», hvor det vil påstås at en
muntlig forhandling vil kunne frembringes noe av betydning for avgjørelsen som ikke like
forsvarlig kan bedømmes etter en skriftlig behandling. Det siktes særlig her til den varslede
bevisfremleggelsen og vitneførsel hva gjelder legitimeringens egentlige formål: digital
kontroll med befolkningen.

2.2 Bevisbedømmelsen og lovanvendelsen

Retten legger til grunn at det avgjørende i saken er om betalingsavtalen mellom partene er
misligholdt slik at dette gir grunnlag for tvangssalg etter tvfl. § 4-4.

2.2.1 Misligholdet – hvitvaskingsloven og legitimasjonskontroll

Helgesen har tidligere i saken gjort gjeldende at han ikke kan betale fordi DnB har sperret
tilgangen til hans egne kontorer. Skulle retten komme til at det skyldes forhold på bankens
side at Helgesen ikke får tilgang til sine egne penger, så foreligger det heller ikke noe
kontraktsbrudd fra Helgesens side. For ordens skyld påpekes at Helgesen ikke hadde
bankkonti i andre banker han kunne betale lånene med.

Denne saken gjelder for øvrig kun låneavtale av 15. juni 2022 på kr. 1.100.000, -, og ikke de
andre lånene Helgesen har i banken. Det er altså kun misligholdet av dette lånet som gjennom
salget kan tvangsinndrives. Det vil dog bemerkes at Helgesen ikke er i stand til å håndtere
eller nyttiggjøre seg noen av de andre lånene og bankkontiene, som følge av at tilgangen hans
er sperret.

Spørsmålet i det videre er om banken rettmessig har kunnet sperre tilgangen til Helgesens
bankkonti? Med den konsekvens at han ikke har fått betale på lånet av 15. juni 2022 og i
medhold av det kreve å få tvangssolgt hjemmet hans.

Retten legger til grunn at DnB er forpliktet etter hvitvaskingsloven til å kreve at Helgesen
legitimerer seg, og at de ellers ikke hadde noe annet alternativ enn å sperre tilgangen til
Helgesens konti. Som vi vil komme tilbake til, fremstår dette som utpressing og maktmisbruk
fra DnB som landets største statseide bank å nekte kunden tilgang til kontoen sin for å betale
lån, løpende utgifter og ha til livsopphold.

Slik Helgesen ser det, har han i kraft av et langvarig kundeforhold på over 40 år og allerede
inngåtte låneavtaler, legitimert seg tilstrekkelig med tanke på hva loven krever. Pass er også i
sin tid fremlagt i original, jfr. hvitvaskingsforskriften § 2.

Det kan ikke ses at Helgesens identitet på noe som helst måte kan trekkes i tvil, og at banken
derfor kan kreve dette. Det hele fremstår i stedet som vikarierende motiver for å legitimere
ytterligere overvåkning og kontroll.

Det kan heller ikke ses at hvitvaskingsloven § 24, kommer til anvendelse. Etter § 24 annet
ledd skal «Rapporteringspliktige skal jevnlig (99) gjennomføre kundetiltak som ledd i løpende
oppfølging. Kundetiltak skal uansett gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede
opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige.»

Det hersker i saken heller ikke tvil om at tidligere oppgitte opplysninger av Helgesen er
korrekte. Som også opplyst i denne saken, så har han så sent som 15, juni 2022 blitt bevilget
lån uten å måtte legitimere seg ytterligere.

Bevis 3: Gjeldsbrev mellom Odd-Erik Helgesen og DNB Bank ASA, datert 15. mai
2024
Bevis 4: E-post fra DnB til Helgesen, 16. mai 2022

Helgesen mener at han etter dette må legitimere seg på nytt, når han allerede hadde gjort dette
med sin underskrift og dette var tilstrekkelig for banken.
Hva gjelder uttrykket «jevnlig» i § 24 annet ledd, skal dette vurderes etter en risikobasert
tilnærming, jf. § 6. Det er aldri vært hevdet fra bankens side at Helgesen skulle være i en
risikogruppe. Som nevnt over, så anser Helgesen å ha legitimert seg tilstrekkelig ved sin
underskrift i forbindelse med lånet og kommunikasjonen etterpå. Det var ikke noen uttrykt
tvil fra banken om hans identitet.

2.2.2 Nærmere om legitimeringen

Tingretten legger til grunn at Helgesen alternativt kunne «avtale et møte med banken for å
legitimere seg dersom han ikke ønsket å benytte seg av BankID. Det er ikke opplyst at dette er
gjort.»

Til dette skal bemerkes:
Hva gjelder legitimeringen, krever hvitvaskingsloven § 12 (1) litra a-c når kunden er en fysisk
person, dennes fulle navn, adresse og fødselsnummer. Hertil kreves det at opplysningene
bekreftes ved «gyldig legitimasjon», enten personlig eller uten personlig fremmøte, § 12 (2).
Det er ikke bare BankID Helgesen ikke ønsker å benytte seg av. Det er den elektroniske
registreringen som skjer ved legitimering, med de mulighetene det innebærer for utvidet
kontroll, bl.a. gjennom ansiktsgjenkjenning han er motstander av.

Så når Helgesen mener at saken er av generell og prinsipiell interesse, så er det fordi han mener at folks tilgang til pengene sine nå brukes som et «pressmiddel» for at befolkningen skal legitimere seg, så alt ligger til rette for at myndighetene og bankene kan utøve enda mer kontroll. Helgesen vil påstå at det foreligger et ulovlig samarbeide mellom bankene, statsmakten og etterretningstjenesten, hvor hvitvaskings- og terrorlovgivningen ikke primært er for å bekjempe hvitvasking og terror, men for å kartlegge, registrere og kontrollere hele befolkningen digitalt. «Pressmiddel» er ovenfor skrevet i anførselstegn, fordi folk flest ikke opplever det slik fordi de ikke kjenner sannheten. Det er denne sannheten Helgesen vil ha frem gjennom denne saken – at folket er ført bak lyset, og at det hele er et gigantisk inngrep i folks privat- og familieliv og integritet.

Det vises i denne sammenheng til Grl. § 102 og EMK art 8, om at
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt
når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den
nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres
rettigheter og friheter.»

Å innføre verktøy for økt og utvidet overvåking gjennom legitimasjonskontroll, er ikke
nødvendig i et demokratisk samfunn. Tvert om så vil det virke ødeleggende.

Helgesen ønsker å fremlegge ytterligere dokumentasjon og føre vitner knyttet til ovennevnte.

Det vil på dette grunnlag hevdes at det ikke foreligger noe mislighold av Helgesen, men at
dette skyldes forhold på DnBs side ved at de har sperret tilgangen til kontoene hans så han
ikke får betalt på lånet.

Det er altså feil som tingretten legger til grunn, når den konkluderer:

«Dersom saksøkte ønsket å bestride rettmessigheten av å kreve legitimasjon av bankens
kunder, måtte dette eventuelt vært prøvd ved et selvstendig søksmål. At saksøkte er uenig i
rettmessigheten av et slikt legitimasjonskrav gir som nevnt ikke rettmessig grunnlag til
mislighold av hans betalingsforpliktelser.»

I den grad legitimeringen og sperring av tilgang til konto ikke er rettmessig, så foreligger det
kontraktsbrudd fra DnBs side. Det er jo ikke bare uenigheten man her er fanget av, men det
faktum at Helgesen ikke får tilgang til sine konti.

2.2.2 Inndrivelsen – inkassoloven og god inkassoskikk

Det Helgesen reagerer sterkest på i denne saken, er den behandlingen han har fått under
kommunikasjonen med DnB. Det er en meget arrogant holdning, som ikke bare Helgesen
reagerer på, men som også har fått oppmerksomhet i media.

Vedlagt link til artikkel fra 29. januar 2024 i Nettavisen Økonomi, med overskriften: «OddErik nekter å bruke BankID. Krangelen med banken har ført til at huset hans blir tvangssolgt:
– Jeg gir meg ikke»:

https://www.nettavisen.no/okonomi/odd-erik-nekter-a-bruke-bankid-krangelen-med-banken-har-fort-til-at-huset-hans-blir-tvangssolgt-jeg-gir-meg-ikke/s/5-95-1607361

Det vil hevdes at DnBs og Kredinors fremgangsmåte i denne saken strider mot god
inkassoskikk, jfr. inkassoloven § 8 annet ledd.

Hvor DnB istedenfor å svare på Helgesens henvendelser, velger å kommunisere via et
inkassoselskap eller helt utebli å svare, til tross at kravet er bestridt gjentatte ganger. Mens
Helgesens har fulgt alle frister, til og med i alle ferier, har Kredinor brutt all god inkassoskikk
fra første krav og brev.

Etter Helgesens oppfatning hersker det sterk tvil om at kravet er rettmessig, jfr. inkassoloven
§ 10 første ledd annet punktum, noe DnB/Kreditnor ikke har tatt til etterretning.

Det vises til Finanstilsynets rundskriv 20/2016, hvor det heter:

«Der det oppstår forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, må disse vurderes av
inkassator før betalingsoppfordring sendes.»

Det kan ikke ses at dette er gjort i saken.

Hva gjelder kravets art, skriver Finanstilsynet videre:

«Dersom inkassator ser at krav fra en enkelt oppdragsgiver genererer uforholdsmessig
mange innsigelser, må inkassator igangsette nødvendige tiltak for å redusere risikoen for å
inndrive urettmessige krav. Som del av en forsvarlig internkontroll må derfor inkassator ha
oversikt over antall klager/innsigelser og hvordan de fordeler seg på de ulike
fordringshaverne.»

Provokasjon: Det bes fremlagt oversikt over saker der DnB har sperret tilgangen
til kontoen for kunden fordi denne har nektet å legitimere seg på
nytt.

Det vil etter dette hevde at det foreligger brudd på inkassoloven, og at tvangssalg således ikke
kan gjennomføres.

Det vil også påberopes at det foreligger saksbehandlingsfeil når retten ikke går inn og
vurderer (jfr. formuleringen «fremstår» øverst på side 5) om det foreligger brudd med god
inkassoskikk.

2.2.3 Brev fra Helgesens samboer…

Tingretten mottok den 9. februar 2024 brev fra…

For ordens skyld vedlegges brevet også her.

Bevis 5: Brev fra …………… til Vestfold tingrett, datert 9. februar 2024

I brevet etterspør hun hvorfor hun ikke er gjort til part i saken, ettersom hun er samboer og har
bruksrettigheter/eierrettigheter i deres felles bolig.

Det er i brevet vist til at DnB kjente til forholdet. DnB bes uttale seg rundt dette.

Det påberopes for øvrig at ovennevnte er en saksbehandlingsfeil ved tingrettens avgjørelse.

3 ERSTATNING

Det vil nedlegges påstand om erstatning for økonomisk og ikke økonomisk skade som følge
av saken. Ytterligere dokumentasjon vedr. Helgesens økonomiske tap vil fremlegges.

4 PÅSTAND

1. Begjæring om tvangssalg av gnr. 154 bnr. 57 i Tønsberg kommune tas ikke til følge.

2. DnB Bank ASA betaler Odd-Erik Helgesen erstatning for økonomisk tap i forbindelse
med saken, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

3. DnB Bank ASA betaler Odd-Erik Helgesen erstatning for ikke-økonomisk tap etter
rettens skjønn, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

4. DnB Bank ASA betaler Odd-Erik Helgesen sakens omkostninger, med tillegg av
forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Erlend Ringnes Efskind
advokat

Epilog

Slik lød altså anken levert til Agder lagmannsrett datert den 19. 2. 2024.

Så med dette vil jeg kun gjenta det som er skrevet helt øverst på denne siden:

Saken mot DNB og BankID dreier seg om banken sitt forsøk på å drive inn et urettmessig krav ved å benytte inkasso og rettssystemet mot vanlig folk som ikke ønsker å bli behandlet som kveg. Med deres prosjekt «legitimering på nytt» ønsker DNB å tilrane seg identitetsmarkører som øyne, ansikter med mer i tilknytting til kundens mobiltelefon, bankavtale og deres BankID.  Dette gir DNB i dag uante muligheter for kontroll og overvåkning av kundene sine. 

Kampen mot svindel og korrupsjon bare fortsetter og fortsetter…

Odd-Erik Helgesen

Redaktør Bullo TV

Se gjerne mye mer:

Hvorfor er BankID veien til overvåking og kontroll 24/7? Erlend Efskind har tatt på seg oppdraget mot BankID og DNB!

Fullt hus for Svein Østvik og Rikets Tilstand i Tønsberg. Er BankID mye, mye verre enn vi aner?!

DNB svarer fortsatt ikke på mine spørsmål om BankID!!! Det har nå gått over 20 måneder…

Happy
Happy
0 %
Sad
Sad
100 %
Excited
Excited
0 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
0 %
Surprise
Surprise
0 %

Bullo TV

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *