Les siste prosessskriv av 6. nov. 2023 til Vestfold Tingrett! DNB ønsker fortsatt å tvangsselge huset.

Les siste prosessskriv av 6. nov. 2023 til Vestfold Tingrett! DNB ønsker fortsatt å tvangsselge huset.
0 0
Read Time:11 Minute, 29 Second

Undertegnede er ikke enig i begjæringen om tvangssalg av min bolig.

Det er jeg, Odd-Erik, som er redaktør av Bullo TV og leder for Solidaritet 21.

Det er en dyp uenighet mellom DNB Bank ASA(DNB) og undertegnede.

Det er slik at jeg ikke ønsker at bankkontoene/ kundeforholdene mine skal kunne linkes opp mot koronapass, skatt og andre helseopplysninger på noe som helst vis, slik som DNB forteller kundene sine i brevet datert den 15. mars 2022. Derfor ønsket jeg ikke å legitimere meg på en nye måte. Det burde vel være en enkel sak å forstå. Men nei da, da ble det kraftige represalier…

Inkassoselskapet til DNB, Kredinor, innrømmer at denne sak er bestående av en dyp konflikt, men likevel har de sendt saken til Vestfold Tingrett for tvangssalg.

Undertegnede har ennå ikke fått snakket med eller hatt noe som helst kommunikasjon med en eneste ansvarlig, navngitt person i DNB i løpet av den 17 måneder lange perioden siden denne situasjonen oppstod,

Er det kanskje mulig å få et svar fra noe annet enn en datamaskin (eller personer uten navn)?

Trenger hjelp, støtte og tips

Takk for all hjelp, tips, gode ord og annet så langt. Dere er fantastiske 🙂

Men det er ingen tvil, jeg trenger fortsatt støtte og all hjelp som er mulig å få.

Har du din egen historie angående Norges største bank DNB, Norges største inkassobyrå Kredinor eller begge selskapene, så ta gjerne kontakt på vår telefon etter kl. 12.00 ukedager 900 19294 (ikke SMS) eller send en mail til post@solidaritet21.no.

Se prosesskrivet av 6. nov lengre nede!

Et viktig moment er at DNB avsluttet kundeforholdet med undertegnede da de nektet meg tilgang til mine egne penger og andre bankavtaler i juni 2022.

DNB hadde tidligere i brevs form, to ganger den våren 2022, skrevet at de kom til å avslutte kundeforholdet dersom jeg ikke legitimerte meg på nytt. Undertegnede synes dette var en underlig henvendelse og trussel, siden jeg i mitt over 40 år lange kundeforhold med DNB jevnlig nærmest ukentlig har legitimert meg på forskjellig vis overfor banken, og de visste godt hvem jeg var, hvor jeg bodde og at jeg alltid betalte mine avdrag.

Det er lov å tenke selv og ta sine egne forholdsregler…

Hva tenker dere?

DNB overså alle mine henvendelser i over 4 måneder, enten det var kontakt med kundeservice, rekommanderte brev, eller brev levert direkte i filialen i Tønsberg, alt ble tiet ihjel. Selv når jeg gav banken DNB den første 14. dagers frist på å svare ble jeg ignorert. Isteden ble jeg møtt med inkassokrav på inkassokrav… Kan vel ikke sees på som noe annet enn økonomisk svindel?

Først etter 4 måneder, da jeg hadde fått noe advokatbistand, begynte det å skje noe. Da anerkjente DNB Bank ASA mine samtaler med kundeservice og innrømmet samtidig å ha mottatt mine rekommanderte brev, se under:

I sammenhengen med det ovenstående er det viktig å understreke at en avvikling av kundeforholdet måtte gjelde begge veier, det har vært undertegnede sin viktig å understreke at avtaler hadde jo også sine verdier. Mine kontoer, kreditter og andre avtaler med DNB hadde jo også sin egen økonomiske verdi.

Prosessskrivet ble levert hos Vestfold Tingrett i Tønsberg mandag 6. nov 2023: Ønsker rettsmøte. Alternativ at begjæringen om tvangssalg trekkes.

Angående begjæringen om tvangssalg DNB Bank ASA – Odd-Erik Helgesen 

Siden dette er en svært viktig sak for undertegnede og hans pårørende, ønsker jeg igjen å be om et rettsmøte med den ansvarlige dommeren i saken. Alternativet er en avvisning av begjæringen om tvangssalg så snart som mulig slik at husfreden igjen kan senke seg.

Uansett vil jeg nå supplere saken ytterligere, i og med at DNB avsluttet/sperret kundeforholdet med undertegnede i juni 2022 så er det viktig å tillegge, påpeke og understreke en del viktige momenter.

Det er et krav om at alle er like for loven, i Konvensjonen om Sivile og politiske rettigheter (SPK) artikkel 14, som også omfatter uskyldspresumpsjonen vedrørende siktelser i nr. 2 og som står over norsk lov ved motstrid jf. menneskerettighetsloven § 3.

Følgende fremgår av menneskerettighetsloven, som står over hvitvaskingsloven ved motstrid;

Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

SPK er omfattet av menneskerettighetsloven § 2  i nr. 3.

DNB sine stadige og gjentatte krav om legitimasjon kan på ingen måte utøves strengere enn de kravene som stilles til en siktelse i SPK art 14 nr. 2;

  1. Enhver som er siktet for en straffbar handling skal anses uskyldig inntil hans skyld er bevist etter loven.

Det er DNB som i så tilfelle må legge fram bevis, dersom de mener at ‘alle’ deres kunder driver med hvitvasking og terrorfinansiering. DNB har lagt til grunn at alle deres kunder blant annet driver med terrorfinansiering, inntil det motsatte er bevist. De har altså snudd bevisbyrden. Det er noe de på ingen måte har lov til og det er i tillegg et brudd på menneskerettighetene overfor samtlige kunder.

DNB henviser til hvitvaskingsloven § 24, som viser videre til hvitvaskingsloven § 25, hvor det blant annet i § 25 (1) står følgende; Dersom rapporteringspliktige avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det foretas nærmere undersøkelser.

Av § 26 fremgår følgende i § 25 (1); Dersom det etter nærmere undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal rapporteringspliktige oversende opplysninger til Økokrim om forholdene. Etter forespørsel fra Økokrim skal rapporteringspliktige oversende andre nødvendige opplysninger, uavhengig av om den rapporteringspliktige av eget tiltak har oversendt opplysninger etter første punktum.

På dette grunnlaget vil de oppsi sitt kundeforhold med vedkommende, dersom kunden ikke beviser sin uskyld. Dette er det neppe grunnlag for. I akkurat dette tilfellet har undertegnede betalt alle avdragene på boliglån og overholdt alle sine forpliktelser i over 40 år, inntil kundeforholdet ble avsluttet/sperret av DNB i juni 2022, med de ulemper og konsekvenser som det har medført.

Terrorfinansiering er straffbart etter straffeloven § 135 og hvitvasking er straffbart etter straffeloven § 337, grov hvitvasking straffes etter straffeloven § 338 og mindre hvitvasking straffes etter straffeloven § 339 , uaktsom hvitvasking straffes jf. straffeloven § 340 . Hvitvasking straffes med bøter eller med en strafferamme på mellom 2-15 år.

Undersøkelser for å avdekke slik eventuell mulig terrorvirksomhet eller hvitvasking kan banken gjøre ved å se på transaksjoner som gjøres av kunden, og har ut fra de lovbestemmelser som det er henvist til i hvitvaskingsloven §§ 24-26 ingenting med identifisering å gjøre. Et så inngripende tiltak krever uttrykkelig hjemmel.

Hvitvaskingsforskriften som tar for seg «kundetiltak» jf. hvitvaskingsloven § 24 nr. 4, omtaler heller ikke legitimering eller BankId. Etter Hvitvaskingsforskriften § 1-4a er det plikt til å gjennomføre kundetiltak der det ikke er et etablert kundeforhold.

DNB mangler derfor hjemmel for å be om slik identifisering, noe som vurderes å være i strid med kravet til «god forretningsskikk» i finansavtaleloven § § 13-5. Kravet til god forretningsskikk overfor kunder i § 16-1 (4) forutsetter betryggende ordninger og rutiner for å identifisere. I dette tilfellet er undertegnede allerede identifisert utallige ganger, og har likevel blitt forsøkt presset til å bruke en ny og mer inngripende type identifisering, uten at det verken fremgår tydelig av noen hjemmel eller kontrakt at slik inngripende identifisering er påkrevet. Det dreier seg mest ønskelig fra DNB sin side om en BankId på mobil eller app, med bruk av ansiktsgjenkjenning. Dette er en type identifisering som har vist seg i flere tilfeller å kunne vise feil, og faller dermed utenfor det som kan kalles «forsvarlig» og «betryggende», som kreves for å oppfylle kravet til god forretningsskikk i finansavtaleloven § 13-5 jf. § 16-1.

Nå i dag, nov 2023, ser det i tillegg ut til alt ut som at det personlige telefonnummeret også skal knyttes opp i mot bankkontoen via en app, og alt det medfører av utfordringer i forhold til personvern og privatliv. Fra min side er det liten tvil om at denne saken med DNB dreier seg om mye mer enn det å legitimere seg på nytt.

Ut fra forarbeidene legges selv om det vises til investeringer kundens vurdering til grunn for hva som kan oppleves som betryggende, i Prop. 125 L. (2013-2014); Det som er betryggende overfor en profesjonell investor vil for eksempel ikke nødvendigvis være betryggende overfor kunder som ikke tidligere har handlet med finansielle produkter.

Tilsvarende vurdering som for investeringer bør gjelde overfor de gjentagende kravene til legitimering.

At inkassoselskapet Kredinor går med på dette som grunnlag for såkalt rettmessige inkassokrav, som et krav for å kunne inndrive et krav ved utenrettslig innkreving eller i en inkassosak. Det gjør at de medvirker til overtredelse av menneskerettighetene.

I og med at undertegnede ennå ikke har fått snakket med eller hatt noe som helst kommunikasjon med en eneste ansvarlig, navngitt person i DNB i løpet av den 17 måneder lange perioden siden denne situasjonen oppstod, ønsker jeg nå at Vestfold Tingrett ber DNB svare på disse spørsmålene angående vår tvist. Først da er det kanskje mulig å få et svar fra noe annet enn en datamaskin (eller personer uten navn)?

Her kommer spørsmålene til DNB:

  1. Hvorfor svarte ikke dere i DNB ikke på min påstand om at mine avtaler med banken også har en økonomisk verdi?
  2. Hvorfor svarte dere ikke på min bekreftelse på at kundeforholdet var avviklet og at det måtte gjelde begge veier?
  3. Hvorfor lot dere i DNB vår “uenighet” gå til inkassoselskapet Kredinor på tross av alle mine henvendelser til banken på tlf, rekommanderte brev og brev levert direkte til dere i filialen i Tønsberg? Det tok over 4 måneder før jeg fikk tilbakemelding på at dere hadde mottatt mine henvendelser.
  4. Hvorfor lot dere inkassoinndrivningen fortsette og fortsette enda vi var uenige? Er ikke det ulovlig og straffbart?
  5. Hvorfor fikk jeg et fastrentelån på 1 100 000 kr. bare noen få dager før dere avsluttet/sperret kontoen med meg? Dere visste jo ikke hvem jeg var, eller? Jeg hadde jo ikke legitimert meg på nytt…
  6. Hvorfor fikk jeg dette fastrentelånet uten annen legitimasjon enn noen signaturer i et brev som jeg sendte i retur?
  7. Hvorfor er det bare dette fastrentelånet som er sendt til Vestfold Tingrett for tvangsinndrivelse og ikke de to andre lånene mine?
  8. Er dette fastrentelånet egentlig ugyldig siden dere ikke vet hvem jeg er?
  9. Hvorfor sto det i brevet fra dere den 15. mars 2022 at BankID også er en forutsetning for å kunne fortsette å bruke andre digitale tjenester til andre formål? Der blir det nevnt koronapass, skattemeldinger og helsetjenester. Er det ikke svært uheldig å blande bank og helsetjenester?
  10. Hvordan skulle jeg kunne betjene dette tvistede fastrentelånet, de to andre lånene mine, de to Mastercard-kortene og min pensjonssparforsikring uten tilgang til mine kontoer?
  11. Hvordan skulle jeg få benytte aksjekontoen min uten tilgang til kontoen min?
  12. Hvordan skulle jeg kunne benytte begge mine kontoer til mine to enkeltpersonforetak når dere avsluttet/sperret kontoene mine?
  13. Hvorfor har dere ikke svart på undertegnede sine brev og henvendelser innen de rimelige fristene som jeg har gitt dere? re i over 40 år Alle svarfrister som undertegnede har gitt banken er jo blitt brutt eller misligholdt av dere i DNB.
  14. Hvorfor har dere ikke svart på min påstand om at dere driver med dokumentforfalskning, i dette brevet som er datert 3.nov 2022 og ble sendt til min daværende advokat Barbro Paulsen.
  15. Hva mener dere egentlig med BankId?
  16. Hva tenker dere om at deres praksis når det gjelder uenighet og innkreving virker å være en godt og ofte benyttet metode i samarbeid med inkassoselskapet Kredinor? Har jeg rett når jeg hevder akkurat det?
  17. Når det gjelder at 2 000 000 kunder brått skulle “legitimere seg på nytt” fra mars 2022: Er det slik at myndighetene har instruert dere til disse kraftige tiltakene akkurat på det tidspunktet? Vi vet alle at staten har den største eierandelen i DNB. Er ikke det så fall ulovlig av staten å instruere DNB til en slik avgjørelse?
  18. Undertegnede var en av lederne i de vellykkede demonstrasjonene mot koronapass i Norge. Har DNB fått beskjed om at legitimeringen skulle være ekstra streng og vanskelig mot undertegnede på grunn av det?
  19. Undertegnede forteller at han har legitimert seg ukentlig overfor banken i over 40 år, og ønsker dermed ikke å legitimere seg på noen ny måte. Det er overhode ingen tvil om hvem jeg, jeg har betalt alle mine renter, avdrag, gebyr og annet så hva er den egentlige årsaken til at alle skulle legitimere seg på nytt?
  20. Forstår dere i DNB alvoret, som en av de 10. største bankene Europa, at maktmisforholdet mellom dere og undertegnede tørste bankene erste bankene europa, ikke at maktforholdet mellom dere oer gigantisk, og at i den sammenheng er undertegnede en sårbar privatperson som i tillegg har vært kunde hos dere i over 40 år? Så hvorfor gjør dere dette mot meg?

Min påstand er fortsatt, i begjæringen om tvangssalg av min bolig, at begjæringen om tvangssalg i sin helhet frafalles.

I tillegg ønsker undertegnede en erstatning for alle kostnader og de ulemper som behandlingen har medført.  Dette bør utbetales innen en bestemt rimelig tid, bestemt av domstolen.

Til sist ber undertegnede aller nådigst om at domstolen går igjennom lignende saker i rettssystemet med Norges største inkassoselskap, Kredinor, DNB Bank ASA, og andre store selskaper involvert for å se om det har blitt dannet en uheldig presedens i tilsvarende saker hvor maktforholdet mellom partene er så asymmetrisk som det er i min sak.

Med vennlig hilsen

Odd-Erik Helgesen

NB!  Kopier sendes til pårørende og andre.

Se gjerne annet:

Driver DNB med organisert økonomisk kriminalitet?! De ønsker å selge huset mitt på tvangssalg.

Driver DNB og inkassoselskapet Kredinor med organisert økonomisk kriminalitet?!

Driver DNB med utpressing og økonomisk kriminalitet!?


Happy
Happy
33 %
Sad
Sad
0 %
Excited
Excited
33 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
33 %
Surprise
Surprise
0 %

Bullo TV

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

3 thoughts on “Les siste prosessskriv av 6. nov. 2023 til Vestfold Tingrett! DNB ønsker fortsatt å tvangsselge huset.

    1. Det er fort gjort å tenke slik… Men kampen dreier seg om lover og regler, og helsepass som er knyttet opp mot bankkontoene våre. DNB og Kredinor driver med økonomisk kriminalitet for å få inn penger fra en konto de selv har avsluttet… Merkelig greier, se…

Legg igjen en kommentar