Kongene på haugen! Eller er det samarbeid som gjelder?

Read Time:10 Minute, 34 Second

Da snøen hadde kommet og en ivrig vaktmester hadde måkt alt sammen til store hauger i skolegården var det klart for en av vinterens morsomste leker. Lærerne satt på pauserommet med kaffekoppene sine og ute i skolegården skulle vi kåre fluenes herre. Målet var å komme til topps og bli der.

Vi klatret, kravlet, klorte, kløp, løp og dyttet for å få ned den som sto på toppen. Når vi selv hadde kommet dit måtte vi forsvare posisjonen. Vi måtte dytte ned våre fiender, bruke jeet kun do-triks mot dem, dukke ned hvis de hoppet mot oss eller hoppe opp hvis de grep etter beina våre. Så ble vi dyttet ned til slutt, av en som var større og sterkere enn oss, og vi fløt gjennom luften i sakte film mens vår korte regjeringstid passerte revy. Snøen var en støtdemper for fallet. Men ikke for egoet.

Alltid var det noen som holdt ut lenger enn de andre, men det var slitsomt for alle å være i denne maktposisjonen. Alle var plutselig fiender.

Så ringte det inn.

Når vi ikke lekte ‘kongen på haugen’ skled vi i den lange, bratte bakken av speilglatt is som lå et stykke fra skolebygget. Jeg kan ikke huske at det var noen lærere der heller. Men kanskje de holdt seg i nærheten av telefonen i tilfelle de måtte ringe etter ambulanse.

Nå er det andre tider. Lærere og assistenter står øverst og nederst i akebakken for å minne barna på alle akereglene for hver tur de tar. Og ‘kongen på haugen’ er forbudt.

Men leken fortsetter i andre former i andre deler av livet.

Blodig alvor

Enten man driver med politikk, jobber på utested eller café, spiller i band, arrangerer politiske demonstrasjoner, eller kanskje til og med jobber på en vanlig arbeidsplass i kommunen, så kan man møte konger på haugen. Det er ikke lenger en lek. Det er blodig alvor for dem som har funnet seg en plass på toppen av en haug. De ser på andre som klatrer opp som en trussel, enten de kommer mot dem med utstrakt hånd, eller med en knyttet neve. Og de roper sint til andre konger at de får passe sin egen haug og holde seg langt unna den de selv har funnet.

Om de hadde hatt muligheten til å reflektere ville kanskje de klart å bygge et lite imperie, eller et samarbeid mellom kongeriker. Enda bedre hadde det vært hvis de kunne innse at haugen deres ikke hadde noen særlig verdi, men at forholdet med andre mennesker betød mer.

Fortjenesten er derfor ganske liten, men allikevel vanskelig for kongen å gi slipp på. Det er ofte det eneste de har av (tilsynelatende) verdi, og det er kanskje tanken på hva de vil sitte igjen med hvis de mister haugen sin, som gjør dem så innbitte på å forsvare den.

Glatt føre

På fjorårets glatteste dag, rett før nyttårsaften, gikk jeg nedover mot Vinderen fra Slemdal. Dagen før hadde det regnet mens det fortsatt var minusgrader. Nedkjølt regn hadde skapt et føre det var umulig å bevege seg gjennom, for de fleste. Jeg gikk ned Frognerseterveien. Det første jeg så var en bil som hadde sklidd inn i en annen bil, og irriterte mennesker som snakket i telefonen. Litt lenger ned så jeg en annen bil som sto fast og en redningsbil fra Falken. Det sto også en taxi der.

Børge Brende var på en eller annen måte involvert, og fjernet seg fra scenen i det jeg kom gående nedover. Han sendte meg sitt vanlige smil. Det han møter kameraene og topp-politikerne med når han snakker om internasjonale avtaler. Smilet ble ikke returnert, og det så ut som om dette var en litt uvant opplevelse for ham. Smilet hans visnet og han så nesten litt trist ut. Det gikk sikkert fort over.

Taxi-sjåføren sto fortsatt og prøvde å snu for å kjøre nedover i retning sentrum. Han smilte litt flaut over denne rare situasjonen, men han klarte å få bilen på rett kjøl, satte på bremsen og skled nedover. Vi hilste mens han rutsjet avgårde.

Så tenkte jeg litt på global politikk, vanlige menneskers strev, og hvordan naturen til syvende og sist er den som regjerer, selv om noen forsøker å få herredømme over den.

Finanstopper og folkevalgte

I Sveits, nå i januar 2023, var det et nytt globalt møte for eliten innenfor finans og politikk.

52 statsledere har vært på en tilstelning i Davos, i regi av World Economic Forum. Her treffes politikere representanter for næringsliv og akademia. Det var mange norske deltagere, blant annet Jens Stoltenberg, Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen. Børge Brende var selvsagt også med, han er styreleder og administrerende direktør i organisasjonen.

World Economic Forum (WEF) er en internasjonal organisasjon for offentlig og privat samarbeid, i følge deres egen nettside. De holder årlige møter hvor politiske ledere og finanstopper kommer sammen med representanter for kultur og akademia for å «forme globale, regionale og industrielle agendaer».

Her er en liste over alle norske deltagere, i tillegg til en link til full liste over deltagere fra alle land:

https://steigan.no/2023/01/davos-mafiaen-skal-motes-igjen-her-er-de-norske-deltakerne/

Etter å ha fløyet inn til Sveits fra alle deler av verden skal eliten blant annet diskutere spørsmål knyttet til klima.

Men først var det tid for åpningsmiddag.

DNB spanderte på de norske deltagerne. (https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/WR72z2/den-norske-eliten-har-inntatt-davos)

Det er ingenting galt med å nyte god mat og drikke. Men når en av hjertesakene til WEF er å takle verdens matkrise gjennom blant annet å legge til rette for at jordens befolkning skal spise mer insekter, føles det ikke helt riktig å se på at toppene fra politikk og næringsliv koser seg med drinker og gode måltider påspandert av Norges største bank.

Temaene som diskuteres på disse møtene kommer til syne i politikken internasjonalt.

Skulle de kanskje gått foran som et eksempel på hvordan jorden skal takle klimakrisen de snakker om, ved å møtes på Teams og kose seg med litt insekt-snacks foran skjermen? Man klarer liksom ikke å se det for seg. Røkke, Brende og Klaus Schwab legge bånd på seg selv og minimere matinntak og utslipp fra forurensende fremkomstmidler. En av WEFs spådommer er at innen år 2030 vil befolkningen på jorda «own nothing, and be happy». Men som mange allerede har gjennomskuet så gjelder ikke dette de som kommer sammen på WEFs årlige møter. De planlegger nok å leve som før.

Hør på denne damen, ikke fortell oss at vi ikke er advart:

Det er det som gjør det så provoserende å se dem komme sammen i Sveits og mingle. For mange av politikerne betaler turen med skattebetalernes penger. Her skal de legge planer som får konsekvenser for alle innbyggere i Norge. Men er det befolkningens beste de har i tankene når de legger planer, eller er det å sikre seg selv og sin egen lommebok i tiden som kommer?

Kort tid før det årlige møtet i Sveits holdt WEF også et møte med WHO.

Det mest skremmende er at WHO lenge har diktert helsepolitikken til myndighetene verden over. De er i gang med en traktat som vil gi dem dem rett til å ta kontroll over medlemslandenes helsepolitikk om en global helsekrise skulle bryte ut. Hva er en global helsekrise? Det definerer organisasjonen selv.

WHO-leder Tedros ville i fjor erklære apekopper som en global helsekrise.

Traktat-forslaget ble stemt ned, men helseministeren i Norge, Ingvild Kjerkol, var positiv.

Om det skulle oppstå en global helsekrise, som for eksempel korona, vil WHO kunne iverksette tiltak som nedstenging, bruk av munnbind, krav om testing og vaksinering – uansett om det vitenskapelige grunnlaget taler for eller i mot. Selv med internasjonale vaksineforskere som advarer mot vaksinering, mangel på studier som viser en positiv effekt av munnbindbruk og godt gjennomførte studier som viser at munnbindbruken har liten effekt, uavhengig forskning som finner feil og mangler ved PCR-testen, og alle de negative og skadelige effektene av nedstenging, så vil de globale organisasjonene bruke sin makt for å få gjennom den politikken de ønsker. Dette har ikke noe å gjøre med hva som er best for mennesket – men hva som er best for lommeboken til dem som har investert i WHO og vaksineindustrien.

Snøengler

På vei mot toppen kan man åle seg oppover som en sleip laks eller brøyte seg frem som en grizzlybjørn. Man kan bruke metodene til de kommunistiske diktatorene, ta livet av dem som utfordrer din posisjon og klippe dem ut av bildene hvor du poserer med dem, som om de aldri har eksistert.

Vi vanlige dødelige har ikke råd til å leke konger på haugen. Hvis vi står på hver vår tue og skriker til hverandre kommer vi ingen vei. Mange enkeltmennesker, grupper, organisasjoner og partier rundt omkring i landet kjemper for frihet. De er ikke enige om alt, men de fleste setter verdier som frihet, respekt for mennesker og omsorg for de sårbare, høyt, og har det som grunnlag for jobben de gjør.

Om vi ikke klarer å samles og jobbe sammen står vi i fare for at de grådige, menneskefiendtlige kreftene får gjennomført sine planer.

Jeg mener ikke at vi alle skal samles i én gruppe eller i ett parti, eller at vi skal jobbe sammen om et stort felles prosjekt. Det er viktig å samles med dem man føler at man har noe til felles med lokalt, og som man kan bygge konstruktive relasjoner til. Hvis man møtes jevnlig og får muligheten til å dele bekymringer og se etter løsninger har dette stor betydning for den mentale helsen og hvordan man møter utfordringene i livet.

Når det kommer til å jobbe samme er det, etter mitt mening, viktigst å ikke stå i veien for hverandre. Gi støtte til dem som har gode initiativ, velg selv om det er noe for deg og om du vil hoppe ombord på prosjektet, eller bare ønske dem lykke til med gjennomføringen. Men for all del, ikke døm dem som prøver å få til noe.

Det er mange gode initiativer rundt omkring i landet, hvor folk kan møtes, snakke fritt og diskutere viktige, samfunnsaktuelle temaer. Her er noen av dem:

Bindersinitiativet har lokallag over hele Norge. Noen av dem holder jevnlige møter og kan kontaktes gjennom grupper på Telegram eller Facebook-siden til Bindersinitiativet.

Forent startet i Drammen og har flere grupper rundt om i landet. De kan kontaktes på Telegram.

Mandagsklubben er en klubb for å diskutere politikk og samfunnsaktuelle temaer en gang i uken. Tanken er at forskjellige politiske miljøer skal kunne møtes og snakke om aktuelle temaer.

Solidaritet 21 arrangerer demonstrasjoner og holder seminarer en gang i blant. De oppfordrer også til å ha fysiske møter jevnlig.

Se gjerne mer: Her!

Andre grupper: Folkets koronakommisjon i Telemark, Aksjon for frihet, Bergen frie folkebevegelse.

Motvind Norge er veldig store har mange forskjellige lokallag rundt om i Norge.

Ellers finnes det mange forskjellige grupper som kjemper mot de høye strømprisene. Kraftaksjonen og Nei til ACER er viktige grupper i den sammenhengen.

Norges Fredslag har forskjellige avdelinger rundt om i Norge. De arrangerer møter og konferanser om våpenmotstand og andre saker med fokus på fred.

Se gjerne mer: Her!

Det finnes også en forening som kaller seg Nei til atomvåpen.

Viktige grupper når det gjelder helsefarlig stråling er Folkets strålevern, Foreningen for El-over følsomme(FELO) og STOPP smartmålerne.

Mennesker har forskjellige egenskaper og egner seg til forskjellig arbeid, vi brenner for forskjellige ting. Det betyr ikke at disse menneskene er noe dårligere, bedre eller at de er fiender.

La oss heller se hvor vi er enige, og hva som forener oss. Det burde være grunnlag for videre samarbeid for frihet, godhet og rettferdighet.

Når makten forenes og legger langsiktige planer som kan skape systemer med potensiale til å begrense vår frihet – gjennom pass vi må vise frem for å kunne bevege oss rundt i byen og betalingssystemer med funksjoner som begrenser hva vi kan bruke penger på – blir det ekstra viktig å tenke samhold og legge egoet vekk.

De globale avtalene som lages nå har potensiale til å gjøre et sånt system til virkelighet, med klima og helse som unnskyldning.

Hvis det koker over i topplokket på grunn av mennesker som ikke forstår eller prøver å kontrollere, gå ut i snøen, kjøl deg ned, og lag en snøengel. Vi kan ikke miste hodet, og vi trenger engler på jorda nå.