Individets menneske-rettigheter i pandemitider!

Read Time:23 Minute, 57 Second

Om smittevernstaten, koronapass og segregering

, Knut Arild Melbøe, Cogito, i samtale med advokat Erlend Efskind.

Men om vi makter å holde to kriser i hodet samtidig etter at Ukrainakrigen startet 21.2 – en uke etter vår samtale – så har flere land alt innført en slik plikt, som i realiteten blir en form for tvang. Det skjer altså allerede, og dessuten, etter måten pandemihåndteringen har utspilt seg de siste to årene, har vi ingen garanti mot at en ny pandemi erklæres med enda strengere krav, bl.a. til vaksinering.

Jeg møtte Erlend Efskind på hans kontor i Dronningens gate en litt kald februardag, men etter en varm velkomst og en kopp te var praten i gang. Jeg lot meg inspirere til noen løse spørsmål knyttet til kontorets store indiske veggteppe, og vi kom til å snakke om bevissthetens opprinnelse og logos-begrepet. Ja at Logos var til før det fysiske, var vi begge skjønt enige om. Så merket jeg meg hans oppslag på veggen over arbeidspulten med flere sitater av Martin Luther King om segregeringslovene i USA.

Erlend leste høyt med malmfull røst: «Our lives begin to end the day we become silent about the things that matter.» Vi kom så inn på Kings bakgrunn som advokat og hans kamp mot sertifikater som svarte i 1960-årene måtte fremvise.

Som et apropos kom Erlend også inn på advokaten Gandhi og hans saltmarsj – da også den bl.a. ble utført for å få slutt på krav om sertifikater som inderne var pålagt av britene å ha på seg for å kunne bevege seg i det offentlige rom. Gandhi brant dem opp og fikk et helt folk med seg!

Erlend Efskind er også mer enn advokat. Det bør nevnes at han i flere år var profesjonell tennisspiller mellom 1984-91. Og i 2009 gav han ut romanen Der jorden henger i en snor.

Det falt ellers naturlig å dele våre erfaringer med Covid19 da vi begge hadde smitten bak oss. Den merkelig kunstige følelsen og feber hadde vi felles. Samtalen vår kom så til å ta opp pandemien over et bredt felt med forholdet individ og samfunn i fokus. Protestene mot pandemihåndteringen har jo vart nå siden den første nedstengningen ble opphevet i mai 2020. En ting er brente munnbind. Det er jo en side av protesten.

Men de fleste i Norge har forholdt seg tause. I andre land har det vært omfattende protester om det enn ikke har kommet frem i vanlige media hos oss. Men protestene ble svært tydelige i bl.a. Canadas hovedstad rundt siste årsskiftet.

Hva mener du er årsaken til tausheten hos oss?

– Om vi nå ser på vaksinering av barn, mener jeg mange foreldre er forledet. Nå kan vi ikke bebreide folk for hvordan de ser på verden, men fremstillingen av vaksine for barn som et udelt gode dekker til den andre siden av mynten som er tvang! Dette bringer oss til opplevelsen av frykt hos mange – og egomekanismer som da trigges er lett å styre. I Norge er vi tradisjonelt også veldig konforme; vi har f.eks. Janteloven og i det hele tatt det at man ikke tørr å ytre seg med tanke på gjengjeldelse. Jeg vil også si at dagens samfunn har sterke intensiver – gjennom f.eks. en rent materiell konsumorientering – for å numme folk ned. De får dermed ikke tak på sin indre frihet! I bakgrunnen lever det et fastlåst syn på at hele universet er bygget på et mekanisk materielt utgangspunkt.

På mange måter ser jeg bruken av vitenskap på godt og ondt som en konsekvens av det verdensbildet vi har levd med siden 1600-tallet da det mekaniske bildet ble formulert av bl.a. Descartes. – Ja. Det er kjernen, men hans ‘Cogito ergo sum’, ‘jeg tenker, altså er jeg’, er på et vis snudd på hodet. Som om vi tenker, ikke fordi vi er, men fordi vi tenker. For som vi tok opp i innledningen, var bevisstheten der før ordet. Tankene er avledet av noe mer opprinnelig. Jeg tenker at vitenskapen og det generelle utdannelsesnivået burde vært så opplyst nå, dvs. at ånd og materie i alle fall burde være like- eller sidestilt i lys av kvantefysikkens oppdagelser. – Ja, der er forskerne inne på helhetsperspektivet, at alt henger sammen. For hvordan kan vår bevissthet vokse ut av noe som kun er materielt? Steiner ville jo kombinere naturvitenskap med åndsvitenskap; det var hans geniale greie. Ken Wilbers integralteori er en tilnærming til det samme der naturvitenskapens ekstremt begrensende tilnærming gjør oss begrenset som mennesker. Dagens mennesker lider på grunn av dette; de ser på seg selv som numne – mer eller mindre statiske, i alle fall når du kommer opp i en viss alder – og samfunnet kan ikke utvikle seg videre fra det kapitalistiske konsumsamfunnet.

Noe av dette danner bakgrunnen for mitt initiativ til «Bevissthetspartiet» som vi kanskje kan komme tilbake til. Gjerne. Men la oss først gå inn på bakgrunnen for at du stilte deg til disposisjon for foreldreaksjonen.

Hvordan oppstod det?

– Det kom faktisk til ved et notat jeg lagde i september 2021 som del av et oppdrag som gikk ut på om Covid19-vaksinen kunne kalles en vaksine? Det ble til at jeg utvidet notatet og utdypet temaet. Det er også en annen forhistorie da jeg under nedstengningen ble spurt om å være advokat for Stop Lockdowngruppen.

I november 2020 tok jeg selv et initiativ der jeg tok ut et prosessvarsel for å stoppe vaksinering av barn; og jeg gjorde det uten å kreve vederlag – uten eierskap til saken – og jeg bekjentgjorde dette bl.a. foran Stortinget. Jeg faktisk der selv og hørte på. Men for leserens del bør det kanskje sies at temaet vaksinering av barn den gang ikke var offisielt oppe på myndighetenes eller helseminister Bent Høies agenda.

Temaet syntes uaktuelt da det i november 2020 heller ikke var bestemt å anbefale vaksinasjon for 18-åringer.

Men du så det komme?

– Jeg reagerte på nedstengningen fra starten og la merke til at aldersgrensene hele tiden ble strukket. Nå snakkes det faktisk om gruppen fra 2-4 år, noe jeg synes er kvalmende.

Ut fra min innsikt i Smittevernloven § 1-5 valgte jeg å gå til det stedet myndighetene er svakest, dvs. nettopp koronavaksinering av barn. Her bryter nemlig myndighetene direkte med forholdsmessighetsvurderingen i § 1-5. Slik vaksinering innebærer nemlig grove inngrep i barnas menneskerettigheter.

Våre handlinger skal følge prinsippet om hva som er best for barnet – det står i Grunnlovens § 104 – men vaksineringen er ikke best for barnet. Vaksinen settes angivelig for å beskytte andre.

Lovhierarkiet – forsøk på en oversikt

Lovhierarkiet kommer vel inn her?

– Øverst har vi naturretten – etter Aristoteles – det at vi er født som frie og ukrenkelige mennesker. Denne retten ligger der fra fødselen av og er noe ingen kan ta fra oss.

Da bringes vi over til humanismen i opplysningstiden?

– Ja, det gjør vi, men retten går helt tilbake til Aristoteles. Grunnloven § 102 utbroderer dette på sin måte gjennom privatlivets fred og det at vi skal respektere hverandres integritet – som direkte går på vår rett til å være hel som menneske.

Gjennom Grunnlovsrevisjonen i 2014 har jeg oppfattet at menneskerettighetstenkningen kom sterkere inn i flere paragrafer, bl.a. også i § 112 – miljøparagrafen – der ufødte generasjoner, altså de som enda ikke er født, har rett til å oppleve et mangfoldig naturmiljø, ja uberørt, opprinnelige natur. Fikk revisjonen betydning for andre paragrafer mht. menneskerettighetene?

«And in the end we will not remember the words of our enemies but the silence of our friends»

Martin Luther King, Jr

Erlend Efskind er menneskerettsadvokat og har, bl.a. gjennom en juristgruppe i Amnesty, menneskerettigheter som et viktig arbeidsområde ved siden av folke-, arbeids- og barnevernrett. Til daglig jobber han i advokatkontoret Suleiman & Co, og utgangspunktet for vår samtale er hans engasjement for en gruppe foreldre som har sendt søksmål mot staten angående vaksineringsplikt for førskolebarn fra 5 år og oppover. Søksmålet ble avvist pga. manglende rettslig interesse da – som Efskind forklarte:

– regjeringsadvokaten henviste til at Covid19-vaksinering anses som et frivillig gode.

– Vel mye ble endret i grunnlovstekstene i 2014. Kanskje vi heller kan si det slik at det har blitt mye større interesse for alternative rettssystemer. Ta f.eks. «Tribunalet» som er en uavhengig internasjonal domstol som har vokst frem etter koronaen. Den heter «Natural and Common Law Tribunal for Public Health and Justice». Men det er flere eksempler, som «Norsk hjelpefond» her hjemme, som er et fond som bidrar til å finansiere folk som er blitt utsatt for overgrep, bl.a. på grunn av koronarestriksjoner. Det er tenkt som et alternativ til det bestående fri rettshjelp-systemet fordi mange som nå blir rammet ikke får hjelp der. Selv prøver jeg å hjelpe enkelte gratis. Men det begrenser seg jo – også jeg har de vanlige utgiftene.

Vi snakket om § 102 over som rettsgrunnlag? – Men § 104 er den viktigste når det gjelder vaksinering av barn. 3. ledd er formulert med tanke på deres menneskeverd, 2. ledd spør om hva som er best for barnet (noe som også er gjentatt i Barneloven). Hvordan står naturretten i denne sammenhengen?

– Grunnloven kan du si er en del av naturretten idet den har naturretten som forbilde. Men går du inn i Grunnloven, finner du en masse unntak. Det jeg vil nevne da – som egentlig mer er en konflikt enn et unntak – er formulert i § 92 og 93. For i § 93 står det at de statlige styresmaktene skal verne «retten til liv».

Tilbudet om helse skal være tilstrekkelig for hele fellesskapet; derfor innfører vi – tenker myndighetene – nå restriksjoner fordi det er fare for at helsevesenet blir overbelastet. Men i § 92 sies det også at de statlige styresmaktene også skal respektere og trygge menneskerettighetene. Konflikten oppstår her da menneskerettighetene går på det enkelte individ, mens helseaspektet, vern av liv, går på fellessamfunnet. Og individet har måttet vike i den konflikten? – Ja, og da er vi igjen inne på naturvitenskapens stilling og tenkemåte, ikke sant. Det gjøres alt for å verne om livet i disse dager, og det gjøres gjennom et meget strengt og rigid kontrollregime.

«Never forget that everything that Hitler did in Germany was legal.»

Martin Luther King, Jr

Når da så mange i dag er numne – uten kontakt med sin indre frihet – får vi tingenes tilstand. De fleste finner seg bare i det som skjer og tilpasser seg. De oppfatter ikke at de innskrenkende tiltakene får konsekvenser?

– Nei, ikke sant. Men det er også en positiv side ved det som skjer. For de menneskene som oppfatter alvoret i situasjonen og reagerer på den – dem som er mindre fryktstyrte, mindre hodestyrte – de finner sammen. Det er bl.a. grunnen til at vi to kan sitte her i dag og ha denne samtalen! Vi lytter til hverandre, og vi skaper bånd til hverandre.

All heltehistorie viser at makten til sist kollapser. Da er vi også tilbake til Martin Luther Kings ord … – Ja, og det er en dyp spirituell innsikt, at hvis du prøver å holde fast på noe i et jerngrep, så forvitrer det – for til slutt å dø. Du greier ikke å holde fast på f.eks. makten i lengden – fordi den forvitrer. Jeg opplever at vi gjennom våre nettverk representerer en enorm styrke. Det er som nevronenes kontakter i hjernen. De danner et omfattende opplyst og bevisst nettverk som er mye sterkere enn f.eks. det digitale. Jeg liker å tenke at universet er perfekt til enhver tid, og det som skjer nå er et eksempel på at bevisstheten styrkes og kommer sammen.

Smittevernloven som verktøy for smittevernstaten

Vi snakket nettopp om konflikter og unntak i lovverket. Og lover som virker fra ulike nivåer. Men ser vi ikke nå også lovverk som skapes for å forme fellesskapet, ja nærmest styrer det inn i en potensielt ny unntakssituasjon. Pandemihåndteringen har jo allerede vært preget av innskrenkninger og nedstengning. Profeten skal visstnok ha skapt en sure for å få kunne gifte seg med en purung jente. Hva er det egentlig som skjer nå gjennom smittevernlovens nye bestemmelser, f.eks. vedrørende høringen om koronasertifikatet – hvilke praksiser er det man legger til rette for?

– La oss ta et steg av gangen. For gjennom det å verne om liv så er vi inne i smittevernloven, og særlig § 1-5. Vurderingene må være bygget på medisinsk-faglige begrunnelser, og tiltakene må være nødvendige av hensyn til smittevernet, og som det tredje skal det være en helhetsvurdering. Men slik vi ser situasjonen, er ikke tiltakene forholdsmessige da vi ikke står ovenfor et så farlig virus og at inngrepene i menneskerettighetene er helt ute av proporsjoner: På den ene siden er det barnet som ikke trenger vaksine, på den andre innskrenkende inngrep i f.eks. bevegelsesfrihet for voksne eller risikoen for barn og unge til å få bivirkninger.

Psykiske problemer er også en alvorlig følge, ikke minst for barn. At det skal hjelpe andre aldersgrupper har man dessuten veldig få data på. Problemet for oss som hadde inne en midlertidig forføyning mot koronavaksinasjonsprogrammet av barn var at det ikke ble betraktet som et rettskrav. Da er vi tilbake til det vi sa innledningsvis om regjeringsadvokaten tilbakevisning.

Kan du si mer om begrunnelsen?

– De sier at vi med programmet står ovenfor et gode og en mulighet til å få en rettighet. Det er ikke en plikt. Men kjernen i saken er jo – tatt i betraktning det jeg nettopp sa ovenfor – om det virkelig er et gode? Dessuten ligger det en indirekte plikt i utspillet. Men det er også noe mer; for riktignok sier dommeren at det er opp til deg selv om du vil ta imot rettigheten eller ikke; så programmet kan ikke dømmes.

Men hva med det prinsipielle?

Da sier dommeren at vi enten må angripe koronasertifikatet eller tiltakene det bygger på.

Og det har dere ikke gjort?

– Nei, det har vi ikke gjort. For her foreligger det en meget spissfindig situasjon. Koronasertifikatet regnes ikke som et tiltak, bare som et dokument! Så det kan ikke angripes/saksøkes det heller – sies det nå fra juridisk hold. Er det mulig; dette ligner en form for begrepssvindel! – Det er sleipt. For det første vil de ikke ha noen diskusjon omkring tiltakene, og for det andre vil de ikke at folk skal kunne gå til sak mot tiltakene. Og mens vaksinasjonsprogrammet er frivillig, er vel ikke koronasertifikatet det? – Nei, koronasertifikatet er ikke frivillig. Det er et dokument du må ha og som du ikke kan angripe.

Da er vi tilbake til Martin Luther Kings og Gandhis segregering?

– Ja, og det er her jeg sier at menneskerettighetene er tatt som gissel for et slags helsetiltak som faktisk ikke er forholdsmessig. Og dette er tvisten – slik står den nå. Et flertall i samfunnet oppfatter ikke gisseltakingen, bare trusselen, og den ses som ekstremt farlig, noe som rettferdiggjør tiltaket. De tenker at den eneste måten å komme ut av det på er å få satt vaksinen; så kan du få sertifikatet for å vise at du er vaksinert. Påstanden om vaksinasjon som eneste botemiddel kom relativt tidlig både fra stats- og helseministeren, først riktignok uten krav til så høy vaksinegrad blant befolkningen – sertifikatet truer jo frem 100 %. Samtidig ser vi nå en smitte, blant alle, med et antall som langt overskrider tallene fra 2020 og 2021, samtidig som omikron er langt mindre farlig. Det er slett ikke noe ekstremt livstruende ved viruset.

Hvorfor får ikke dette konsekvenser for vurderingene?

– Jeg kan ikke se det annerledes enn at koronasertifikatet har vært agendaen hele tiden!

Underveis har vi fått høre vikarierende motiver. Allerede ett år etter nedstengningen – i mars 2021 – beskrev jussprofessor Hans Petter Graver den nye staten som hadde vokst seg til på dette ene året, som en smittevernstat!

Hvordan ser du på den beskrivelsen?

– Graver var også ute med å beskrive frykt- eller skremselsscenariet, at vi burde være i en føre-var-modus ovenfor det som kunne skje.

Graver selv bruker betegnelsen verste-fallscenarier på dette. Det er slik at vi kan få et segregert samfunn. Og hva har vi ellers fått til nå – hvilke samfunnsendringer ser vi? Selvmordsstatistikken har økt, rapporterings- og bekymringsmeldinger fra barn har tredoblet seg. Og de ti rikeste menneskene har doblet sine formuer siden nedstengningen kom, de enormt mange fattige er blitt tilsvarende fattige.

Dette er altså konsekvensene?

– Ja, så langt. Men allerede tiltakene som kom etter terroristlovene knyttet til 11.9 – som f.eks. kontrolltiltakene på flyplasser – hadde denne kontrollerende funksjonen på individet, og de ble permanente. Nå er kontrolltiltakene på plass i pandemi-situasjonen, inkl. det midlertidige sertifikatet i smittevernloven som er ute på høring.1 Det snakkes om ett års varighet, til juni 2023, men tiltakene vil mer sannsynlig bare forlenges.

«The day we see the truth and sease to speak, is the day we begin to die.»

Martin Luther King, Jr

EU-lovgivningen går sin gang. Passet kan svært sannsynlig bli del av en permanent lov om et år. Makthaverne vil slik jeg ser det, ikke gi slipp på dette – fordi de har jobbet mot det som et mål over lengre tid.

Hvilke konsekvenser får så disse kontrolltiltakene for menneskerettighetene?

– La det være klart – hvert tiltak strider mot menneskerettighetene; gjør inngrep i dem. Men det er også problematisk å komme gjennom med søksmål – da menneskerettighetene overprøves på et politisk nivå – noe som betyr at den enkelte faktisk ikke har noen rettssikkerhet. I den smittevernstaten vi ser er vokst frem, er det meste knyttet til menneskerettighetene faktisk unndratt demokratisk kontroll. For meg er det avgjørende at man nå utvider det rettslige interessebegrepet og slipper inn saker som det jeg nå jobber med. Slik det er nå har politikken på feltet blitt en smittevernpolitikk, og jeg mener at domstolene må ha en utvidet adgang til å prøve saker da menneskerettighetene er falt i skyggen – eller som vi sa over et tatt som gissel. Vi har jo en velferdsstat. Hvordan står dens rettigheter i forhold til smittevernstaten nå?

– Nå vil jo mange av disse godene – som kafe- og restaurantbesøk – inndras for dem som ikke har sertifikat. Men ikke nødvendigvis de grunnleggende menneskerettighetene som rett til arbeid, utdanning og helse.

Informert samtykke og informasjon som overses

Men hva er grunnleggende for et menneske? Er ikke de foresattes syn grunnleggende for vaksinering av egne barn? Og er ikke det å kunne si nei til en vaksine – retten til å bestemme over sin egen kropp – eksempler på å unndra helserettigheter vi har hatt inntil nå?

– Det du her er inne på, er regelen i Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1, som bygger på informert samtykke. Men myndighetene går ut og sier at denne vaksinen – tross noen bivirkninger – er helt fin. Den har ingen risiko. Kjernen ligger her; det er her hunden ligger begravet. Hundene blir beskyldt for mye. Men kjernen må jo være at denne vurderingen nå overlates til staten, dvs. politikerne instruerer rettslivet, og det enkelte menneskets åndsliv – som til nå har kunnet la seg informere og så selv beslutte – har fått inndratt denne menneskerettigheten. – Ja, det er satt inn et veldig sterkt virkemiddel gjennom innføring av vaksineregimet, og vi må gå ut med den riktige informasjonen. Det er bakgrunnen for at jeg også holder appeller.

For myndigheten gjør ikke det selv. Hadde de gått ut med den informasjonen vi sitter på – som de for øvrig sensurerer oss for ved å betegne den konspiratorisk – ville langt færre latt seg vaksinere. I stedet for en balansert informasjon har myndighetene pusjet vaksinene på alle tenkelige måter. Og så da vi kom til situasjonen nå med omikron som tydelig viser at vaksineringen ikke virker, heller ikke for trippelvaksinerte, lar myndighetene det ligge – riktignok med motstridende uttalelser fra talsmenn som Espen Nakstad og andre.

Den nye situasjonen – som viste seg som en gamechanger – førte ikke til en dreining av informasjonsstrømmen. Det ble bare dempet, og den fikk ingen konsekvenser for den informasjonen vi hører om videre vaksinetiltak.2 – Omikron er langt mindre farlig, og mye kan tyde på at vaksinerte nå blir sykere enn de uvaksinerte; det er to forhold.3 Men mens korttidsvirkningen av vaksine kan ha positiv effekt for dem med alvorlige sykdommer, er langtidsvirkningene potensielt katastrofale av det som er en høyst eksperimentell vaksine med en mRNA-teknologi som kun har vært prøvd i forbindelse med genterapi og kreftbehandling.

Utgangspunktet må jo være at for å ta en vaksine må fordelen være større enn ulempen, og du må også legge et langsiktig perspektiv til grunn. Langsiktige virkninger av spikeproteiner peker mot autoimmune sykdommer, mot kreft, mot blødninger hos kvinner og i hjerteposen generelt, sterilitet og myokarditt. Vaksinene var jo også eksperimentelle og drevet frem på rekordtid i konkurranse mellom legemiddelfirmaene uten at langtidsvirkningene var undersøkt! – Vaksinene var haste- og nødgodkjente.

Hadde folk visst alt det vi nå vet om langtidsvirkningene (som en grundig årelang sjekk ville avdekket før bruken av vaksinene), samtidig som det ble klarere fortalt hvor liten risiko det var – sett opp mot disse langtidsvirkningene – så hadde informasjonen virket på en annen måte og påvirket graden av samtykke. Faktisk har det lenge foreligget mye informasjon ute på nettet, men folk er ikke orientert. I stedet fortsetter vaksineringen.

Historikken vi hadde fra før om vaksinering av influensalignende virus, viser at vaksinering er svært usikker. Dessuten er vårt naturlige immunsystem utrolig mye kraftigere enn en vaksine. Selv har jeg hatt smitten naturlig og har ikke vært det jeg vil kalle syk. Vaksinerte folk jeg kjenner som har valgt vaksine, har vært syke på løpende bånd. Ja, har hørt noen historier; min erfaring er også at uvaksinerte har klart seg greit gjennom smitten og kommet styrket ut. – Faktisk er det her også tale om unge, friske mennesker. Så informert samtykke skulle ha gitt oss dette store, brede bildet. Men når det gjelder Pasient- og brukerrettighetslovens rettskraft kan den enkelte bare klage til statsforvalteren. Det er vanskelig å komme gjennom og oppnå noe med loven – særlig når det gjelder de enorme konsekvensene som vaksinering kan få for enkelte. Rettslig sett kan man ikke angripe dette – utover enkeltsaker. Bakgrunnen for at lovene ikke kommer til anvendelse er som for de andre lovene vi har vært inne på at kjernespørsmålene – de helhetlige konsekvensene for samfunnet og den enkelte – ikke diskuteres. I stedet vises det generelt til pandemien og risikoen for å dø.

Dokumentasjonen som underbygger saken som legges frem blir ikke tatt til følge; det er bare en informasjonsstrøm som gjelder og det er myndighetenes.

Før vi igjen løfter blikket, vil jeg ta opp spørsmålet omkring myndighetenes intensivkapasitet.

Antall sengeplasser var lavt 12.3 2020 – Norge var blant de dårligste i klassen i EU, sett i forhold til folketall, etter tiår der sykehusdriften slo inn på en foretaksmodell. Hvorfor er ikke dette er del av tiltakspakken? Hvorfor drives andre segregerende tiltak som koronapass frem på en slik ensidig måte?

– Spørsmålet om intensivkapasiteten er tatt opp fra flere hold, også fra dem som ikke har reagert på vaksineringsprogrammet uten at noe ser ut til å skje med beredskapen mht. sengeplasser. I stedet vises det til beredskapshensyn når det gjelder innføringen av de splittende, segregerende tiltakene. Det som nå er hjemlet i Smittevernlovens § 4-1 og § 3-8. fremhever at vi på tross av at pandemien nå er over, må en ha enda sterkere virkemidler, i påvente av neste fryktscenario som myndighetene skal spille ut. Og jeg kan love, folk er rimelig møre nå og lettkjøpte, noe myndighetene utmerket vet. Og med de nye forskriftene blir det langt enklere å innføre vaksineplikt og pålegge de som ikke er vaksinerte, til å oppholde seg «innenfor bestemte områder», som det står i loven. Dette minner jo sterkt om lovene rettet mot jødene under 2. verdenskrig. Også der kom lovene «snikende» på, ettersom befolkningen ble mindre og mindre kritiske og mer manipulerbare.

En ny partidannelse og helheten

Tilbake til bevissthetspartiet, kan du si noe om det?

– Bevissthetspartiet kom til meg som ide, for et par år siden. For meg er det tydelig at mange ikke er i kontakt med seg selv. Dette preger samfunnet, og vi har jo alt sett på noen sammenhenger. Det fins en enorm ytre frihet, og nesten alle behov kanaliseres inn i et konsum. Dette kan beskrives videre. Men jeg ønsker å overvinne dualismen i filosofien – for jeg mener kirken har stukket av med menneskenes indre sjeleliv og misbrukt den biten til sine religiøse formål – da kirken som maktstruktur, helt fra «Cogito ergo sum» sine dager.

Det er på tide å oppdage den indre frihet. Vi mennesker har en del av det kollektive i oss, og vi er hver for oss personligheter. For individet gjelder det ikke minst å komme i kontakt med de ego-mekanismene som styrer oss og vår dypere natur; de som er bakenfor de tankene vi normalt identifiserer oss med. Tanken er da å integrere åndsvitenskapen og naturvitenskapen. På skolen må vi ikke bare møte fag gjennom en vitenskapelig tenkemåte som er sterkt begrenset, men en som ut fra en mer helhetlig tilnærming tillegger vår indre natur like stor betydning som den materielle ytre. Da kan samfunnet ta nye former og bli mye mindre målbasert, mer tilstedeværende, og man kan jobbe ut fra helheter.

Hvem finner du inspirasjon hos?

– Jeg baserer arbeidet bl.a. på Eckehart Tolle. Han er opptatt av egoet til mennesket, at vi ikke er tankene våre, at de bare er en struktur. Det jeg opplevde etter at jeg begynte med Tantra, det var for det første å komme i god kontakt med hjerte-kroppen, en tilnærming jeg aldri før hadde erfart i samfunnet for øvrig. Det var en åpenbaring for meg hvor mange krefter som er til stede der. Denne form for yoga ble viktig for meg.

Ser du det som et mål at Bevissthetspartiet målbærer et alternativ til en snever «Smittevernstat»?

– Ja når jeg får tid: Bevisthetspartiet kan bli et verktøy for å ta tilbake en demokratisk kontroll, så menneskene ikke blir slavebundet av en ensidig vitenskap. Vår gruppering kan fremme synspunkter som gjør det mulig å ha effektive klagemuligheter, for koronapass, testing, vaksiner og så videre. Det bør understrekes at velferdsstaten styrkes, ikke nødvendigvis med penger, men med økt bevissthet. Vi ønsker ikke å bli dopet ned, vi trenger ikke alltid underholdning – hva med en verden der vi ikke ser på problemer som problemer, men en kilde til vekst? Da må vi også endre vårt syn på hvem vi egentlig er og bringe oss mer i balanse med oss selv og omgivelsene, som vi er i ferd med å ta knekken på. Fordi vi identifiserer oss med tankene, som grunnleggende sett er en kontrollmekanisme, er vi også ekstremt enkle å manipulere, noe pandemien med tydelighet har vist. Men jeg ser noe nytt komme – som Edith Sødergran sier: «Ja visst gjör det ondt när knoppar brister».

Våre liv skal fylles av kjærlighet, og ikke frykt. De siste to årenes unntakstilstand har presset oss på egne rettigheter, og jeg vil takke deg for at du har belyst dem og pekt på hva som nå er viktig. Noe vi ikke har tatt opp her, bør heller ikke glemmes, og det er hvordan vi stiller oss til menneskeheten; de utallige som er blitt ført gjennom de to pandemiårene. For nok en gang er det alle de fattige som har måttet bære de største ofrene. Ikke fordi de er blitt smittet, eller er døde av korona, men fordi samfunnsstrukturen ble brutt ned omkring dem, slik at de ble tvunget ut i sult og nød. Titalls millioner er døde som følge av nedstengningstiltak. Pandemien selv rundet nettopp 6 millioner døde idet den nå er i ferd med å ebbe ut. Jeg synes vi skal ta med oss også den innsikten videre.

Noter

Det er her snakk om høringen til forskriftene til Smittevernloven med virkning frem til 30.6 2023. Først var høringsfristen 4.mars. Det skapte forvirring da en ny frist ble satt til 20. mars idet den forrige høringen som hadde innpå 40000 svar visstnok ble annulert.
Statsminister Boris Johnson overrasket medio mars verden med å berømme britens heltemot under Brexit idet det ble sammenlignet med den frigjøringskrigen ukrainerne kjemper. At han midt under sin pinlige uttalelse bedyret nødvendigheten av å ta den fjerde dosen, fikk han – slik situasjonen nå er – sagt enda en merkverdighet.
Særlig tall fra de grundig vaksinerte landene New Zealand og Sør-Korea der smittetallene ifølge Worldcoronameter skjøt fart etter 20. mars, viser helt klart denne tendensen.

Se gjerne hele artikkelen i pdf-format:

Cogito Inervju med Erlend Efskind

Les mer om tidsskriftet Cogito:

Her!

Bullo Tidende vil minne om den verdensomspennende World Wide Rally For Freedom den 21. mai 2022. Mot innføring av WHO sitt helsemonopol som kan medføre både tvangsvaksinering og koronapass.